Vi får bagasjen med oss og sjåføren venter på oss. Svusj inn i riktig bil med alle og vi er på vei.
Det er en times kjøretur til flyplassen, og vi har ganske god tid på oss, så sjåføren tar en liten omvei så vi får sett mer av øya og byen Mantaram? på veien.
Sjåføren blir snakkesalig etter hvert, selv om engelsken er under en hver kritikk. Heyerdahl fremstår som en lingvist i forhold. Med stor konsentrasjon forstår vi bruddstykker av hva som blir sagt, og det er bra for det blir en interessant samtale om politikk og historie på øya.
Han viser oss gamlebyen, som ser ut som den mest moderne delen, for dette er bygninger fra kolonitiden... Dette er rart altså, men det sier jo litt om bygningene de satt opp senere. Det som bygges nå er mer moderne og som tåler en storm eller to.
Flyplassen har fire gater, så dette er ikke store saker. Men alt er moderne og det virker som det skal. Det er ikke mange butikker etc her, så man vil ikke komme FOR tidlig heller. Det mest spennende her er et fungerende wifi-nett.
Vi kommer oss ombord i Silk Airs fly i tide, dette er som nevnt SAS-standard på fly. Men her får vi mat og drikke så mye vi vil. Det er jo litt rart at man har valgt å reparere en løs del med tape, men det ser ut til å være en plastdings i taket som var løs bare. Og tapen var gjennomsiktig, og nesten usynlig.
Vi har nå litt over ti timer til flyet går, så vi stikker en tur inn til Singapore sentrum, det er kjempelett. Bare husk pass og boardingkort!
Vel tilbake fra byturen er det bare å hente bagasjen fra oppbevaringen og finne gaten.Vi tar skytrain til riktig terminal og finner vår gate. I Singapore er det sikkerhetssjekk på hver gate, før man kommer inn på et eget venterom. Innenfor sperringen er det ingenting, så man bør gjøre unna alt som trengs før man går inn... Tyra sover litt bak benken, inntil veggen mens vi andre leser litt eller ser på folk.
Moskva |
Men vi får enda mer mat og drikke og rekker å se en film til før vi er fremme på Arlanda.
Her ser vi oss om litt før vi tar en liten Fika. Siste flytur er på 55 minutter, det er så kort at vi ikke merker det en gang. Eller er vi bare skikkelig trøtte?
Fremme i Drammen er det deilig sommervær så vi bestemmer oss for å gå hjem, selv med all bagasjen. Døgnet er helt snudd, så ingen klarer å være våkne lenger enn til kl. 19. Da har vi holdt ut ekstra lenge!
Det blir noen tidlige morgener de neste dagene, så vi får lange fine dager med ferie hjemme! Det er deilig det også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar