Hotellet Wolf-Dietrich er fint og ligger i gamlebyen i en gågate og vi får et rom med to soverom så ingen må ligge på sofaen. For det er nemlig urettferdig! Her er det svømmebasseng og diverse saunaer pluss pluss. De har også en lounge med servering av kaker og slikt på ettermiddagen som er inkludert i prisen. Her er det hyggelig å sitte å slappe av litt.
Vi har fått anbefalt en ølbule man MÅ få med seg: Augustiner Braustubl. Men det var ikke flertall for å dra hit i dag. Hadde vi vært her litt lenger så hadde vi nok kommet oss hit også.
Vi rusler inn i gamlebyen og merker at vi ikke er alene her, det føles som et cruiseskip har tømt seg eller noe. Vi går i kø i trange gater og ser merkebutikker stort sett. Men sultne er vi ramler inn på Goldene kugel. Og spiser suppe og snitzel. Så går vi videre og ser på livet, blant annet litt østerriks musikk med pisk-akkompagnement av fem herrer i lederhosen. Det er en butikk her med bare påske- og jule-pynt, fylt med malte egg og diverse. Vi får lyst på litt et cafebesøk og finner Café Tomaselli ved torget. Her må man bestille drikke av èn person, og så kommer det en egen kakedame med kakestykker. De samarbeider ikke, så man kan ende opp med tomme glass før man får kake. Raringer...
Vi ser oss litt mer rundt i byen, og finner en gjøkurbutikk hvor de også har sjakkbrett til over 3000 euro. Det er livlig inni der når klokken blir hel så vi rømmer ut igjen.
Kari blir fascinert av herrer i østerrikske ulljakker, men kan styre seg for lærshorts. Heldigvis.
Gatene er som sagt smale og velfylte, men det er trivelig å gå her å se seg om, og alt er fint og pent.
Vi bestiller middagsbord på Altstadt Hotels restaurant Symphnie og går hjem for en hvil og et parti sjakk.
Vi rusler på en bytur igjen på kvelden til Symphonie restaurant, her får vi bord med utsikt til elven og sitter sammen med en gjeng eldre amerikanere og tre tysktalende par. Hotellet er kjempebra men restauranten får det ikke helt til. Vi får maten etter en time uten noen forklaring og den står ikke i stil til prisen. Så det blir et antiklimaks i forhold til den fantastiske maten i de slovakiske fjellene. Men mette blir vi og triller hjem til sengen.
Her sovner vi til ulyder som høres ut som noen plystrer den samme fem sekunders snutten om igjen og om igjen... Det må være et lufteanlegg eller noe som lager den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar