mandag 13. november 2017

Høstferie på hyttetur i Rauland

I år dro vi til fjells en langhelg for å se på fine farger og kjenne frisk fjelluft. Vi kom en uke for sent, for løvet  var falt. Men det var mer enn nok av frisk luft...
Været ble mye bedre enn YR.no viste så turen ble bra!
Men en natt kom det over 30 mm, så bekken ble til en elv.


Det ble flere turer rundt i området med mye myrvandring og elvelangs. Vi fikk virkelig testet fjellstøvler og turtøyet, men de holdt stand og vi forble tørre på bena hele veien.
Uansett er det godt å komme inn igjen til spill og avslapning inne i varmen.
Litt TV er lov, men det ble spilt brettspill og kort også. Mye god mat fikk vi i oss også, og bittelitt vin til de store...



Hytta



En tur opp på nærmeste fjelltopp ble det også, her tok vinden skikkelig godt tak så det ble en kort rast på toppen. Og utsikten var flott! Sjokoladepremie fikk vi også.



På vei hjem tok vi en annen vei enn vanlig og da sneiet vi innom Nutheim Gjestegiveri ved Seljord. Dette er et flott sted å stoppe, og de har kjempegod mat her! Mye fint å se på er det også.
Utsikten nedover dalen er flott, men hagen er også fin, med en foss som styrter forbi. Ofte er det en kunstutstilling her også.



tirsdag 10. oktober 2017

En kjapp en i Bergen

Det er høstferie fortsatt og vi har lyst på en storbyferie, men har ikke så mange dager på oss. Og barna har ytret ønske om å se mer av Norge og vestlandet...  Så da tar vi toget til Bergen da!
Vi drar sent på kvelden med nattoget fra Drammen, da er det bare å gå ombord å legge seg i sovekupeen og så våkner man opp i Bergen sentrum. Det er superdeilig!
Sovekupeen er litt trang men man skal jo bare sove! Det er hvertfall ikke mye rom for noe annet her.
Det er litt uvant å ligge å riste og kjenne svingene, men vi venner oss fort til det og sovner raskt.


Plutselig kommer det en stemme som sier at vi er fremme i Bergen, og at vi har ca 30 minutter på oss til å komme oss ut av lugaren. Vi skvetter litt vann i ansiktet i den bittelille vasken og pusler på oss klærne før vi spretter ut på perrongen, klar for frokost og morgentoalettet. NSB har en grei avtale med hotellet rett ved siden av stasjonen, Grand hotell Terminus, som gir rabatt på frokosten sin, og har plass til litt ordning som man ikke fikk ordnet ombord på toget. Frokosten spises i en flott spisesal og utvalget er som det bør være.

 
Frokost og restaurant

Stemningsbilde på vei til rommet


Etter dette pakker vi sammen og går gjennom sentrum til hotellet vi egentlig skal bo på, Hotell Oleana. Det ligger ved den blå sten ved torgallmenningen midt i sentrum. Veldig sentralt og lett å finne tidlig som sent. Hotellet er kult innredet med forskjellige rom og romløsninger. Dette er et hotell for par og ikke så bra for kolleger som deler rom, for badet er innglasset og doen likeså. Veldig kult og moderne. Det er ikke direkte innsyn til det aller helligste, men dette er en mote jeg ikke er veldig begeistret for uansett. Godt vi kjenner hverandre fra før.


Frokosten spiser vi nede ved resepsjonen og den er veldig bra! Av de bedre faktisk. Om kvelden blir dette en kul restaurant med meny fra Peru, men vi valgte et annet sted å spise vår festmiddag.
To kokker er en restaurant inne på Bryggen, gammel og skjev med en klassisk meny. Veldig god mat og hyggelig interiør og betjening. Ikke så mange retter å velge mellom, ikke så mye vin heller, men det de har er bra og da kan man ikke be om mer? Anbefales.



Etter å ha fått satt fra oss bagasjen på rommene våre gikk vi ut i den kalde morgenluften og så oss litt omkring i sentrum. Fløybanen åpner kl. 10:00 og vi var med første vogn opp, her er det en fantastisk utsikt rundt byen og de har gode kanelboller som stekes der oppe! Det er også en del å se på for de minste, med mye lekeapparater og klatregreier inne i skogen rundt. Geiter er det og! Vi valgte å kose med en katt og så gikk vi nedover stien. Det er ca 2,5 km ned til sentrum fra toppen, og det er en fin tur! På slutten da vi kom ned til kanten av byen fant vi ut at det var et riktig koselig område som vi gikk litt ekstra rundt i, bare for å kikke.
Bena begynte nå å bli litt slitne, så vi gikk inn på Kaffelade og fikk oss varm sjokolade og kaffe. Her har de mye godt å spise også! Veldig mye fristende faktisk.




Vi må jo kikke litt på butikker også, og de har jo en stor bokhandel her og annet gøy. Men det blir ikke de store innkjøpene i dag, og vi går og hviler på hotellet. Vi kjenner på magen at vi trenger litt mat før middagen i kveld, så vi går bort til Cafe Opera som ligger like ved hotellet. Dette er et ungdommelig sted med mye studenter og det forstår vi når vi ser prisene. Dette er ikke dyrt! Men kvaliteten står ikke i stil, dette er god mat! Enkelt, men godt og billig kan jo ikke bli feil?!??


Neste dag går vi i solskinnet mot Akvariet og igjen, det er et skikkelig fint område vi går igjennom! Veldig koselig med små smug og trange gater på veien bort. Akvariet i Bergen er kjent for pingvinene sine, men det er vel sjøløvene som er artigst. Og så er det faktisk ganske gøy å se vanlig fisk som vi kjenner fra eget hav også. Det er også tropiske varianter, og slanger og diverse også. Vi bruker lett noen timer her før vi rusler tilbake til sentrum for en matbit på Dromedar. Må jo støtte trøndersk næringsliv selv i Bergen.


Kikker litt på klær og sko i byen før vi henter bagasjen og går på stasjonen for å ta toget hjem kl. 15:59. Akkurat passe sent/tidlig å dra hjem på dag to, for da kommer vi helt hjem til kl. 22:00.




Togturen er flott, vi sitter på Komfortvognen og har god utsikt til naturen utenfor. Mye fjord og fjell passerer før det blir mørkt et lite stykke etter Geilo, og da er det jo mest skog der ute. Det var snø på Finse, ekstra fint å sitte inne å se det blåse kaldt der ute!


Bergen i SOL!!
Hva kan man gjøre for å utvide denne turen litt? Man kan ta Flåmsbanen eller man kan ta et fjordcruise fra Bergen havn med hurtigbåt. Og det finnes sikkert mye mer i Bergen enn det vi snublet over helt tilfeldig, så det kan godt bli  en tur til en annen gang.

torsdag 14. september 2017

Hjem til Drammen

Opp og hopp klokken 0630, det er ikke lett. Maud klarer det bare ikke, så vi blir en del forsinket med stemningsfall som følge. Men vi får oss frokost, og vi får sagt ha det til en del av "våre" ansatte.
Vi får bagasjen med oss og sjåføren venter på oss. Svusj inn i riktig bil med alle og vi er på vei.
Det er en times kjøretur til flyplassen, og vi har ganske god tid på oss, så sjåføren tar en liten omvei så vi får sett mer av øya og byen Mantaram? på veien.
Sjåføren blir snakkesalig etter hvert, selv om engelsken er under en hver kritikk. Heyerdahl fremstår som en lingvist i forhold. Med stor konsentrasjon forstår vi bruddstykker av hva som blir sagt, og det er bra for det blir en interessant samtale om politikk og historie på øya.
Han viser oss gamlebyen, som ser ut som den mest moderne delen, for dette er bygninger fra kolonitiden... Dette er rart altså, men det sier jo litt om bygningene de satt opp senere. Det som bygges nå er mer moderne og som tåler en storm eller to.
Flyplassen har fire gater, så dette er ikke store saker. Men alt er moderne og det virker som det skal. Det er ikke mange butikker etc her, så man vil ikke komme FOR tidlig heller. Det mest spennende her er et fungerende wifi-nett.

Vi kommer oss ombord i Silk Airs fly i tide, dette er som nevnt SAS-standard på fly. Men her får vi mat og drikke så mye vi vil. Det er jo litt rart at man har valgt å reparere en løs del med tape, men det ser ut til å være en plastdings i taket som var løs bare. Og tapen var gjennomsiktig, og nesten usynlig.




Vi har nå litt over ti timer til flyet går, så vi stikker en tur inn til Singapore sentrum, det er kjempelett. Bare husk pass og boardingkort!
Vel tilbake fra byturen er det bare å hente bagasjen fra oppbevaringen og finne gaten.Vi tar skytrain til riktig terminal og finner vår gate. I Singapore er det sikkerhetssjekk på hver gate, før man kommer inn på et eget venterom. Innenfor sperringen er det ingenting, så man bør gjøre unna alt som trengs før man går inn... Tyra sover litt bak benken, inntil veggen mens vi andre leser litt eller ser på folk.

Moskva

Vi får de samme plassene som på nedturen, Kari er heldig for hun får et ledig sette ved siden av seg. Vi sover bedre denne gangen, og mat og film får tiden unna. Litt mindre turbulens er det også. Men flyet vårt mellomlander i Moskva! Det hadde ikke vi fått med oss da vi valgte flyrute. Og enda verre, vi må ut av flyet med alt pikkpakk. Og derfor må vi jo gjennom en ny sikkerhetskontroll, med køer og sendrektig byråkrati. Ikke mindre enn fire ganger blir passet gransket før vi får komme tilbake til gaten vi kom inn fra. Så inn igjen til de samme plassene... Dusteopplegg.
Men vi får enda mer mat og drikke og rekker å se en film til før vi er fremme på Arlanda.
Her ser vi oss om litt før vi tar en liten Fika. Siste flytur er på 55 minutter, det er så kort at vi ikke merker det en gang. Eller er vi bare skikkelig trøtte?
Fremme i Drammen er det deilig sommervær så vi bestemmer oss for å gå hjem, selv med all bagasjen. Døgnet er helt snudd, så ingen klarer å være våkne lenger enn til kl. 19. Da har vi holdt ut ekstra lenge!
Det blir noen tidlige morgener de neste dagene, så vi får lange fine dager med ferie hjemme! Det er deilig det også!





onsdag 6. september 2017

Livet på hotellet, Senggigi Beach resort Lombok



Første dagen sover vi tungt alle sammen til alarmen går 11 timer senere og vi rusler avgårde til frokost, vi rekker det akkurat før det stenger.
Frokostmulighetene er enorme her, det er så mye å velge i! Jeg har aldri sett egen softismaskin eller popcorn til frokost! Egen omelettkokk har de og en som kun lager crepes. Og så har de veldig mye lokal mat, men den er jo varm. Og det frister ikke mye akkurat nå med ris og nudler etc. Vi prøver en crepe med eget pålegg og går mot bordet. Maud huker seg plutselig sammen og vil vite hvor do er, pappaen kikker rundt og tar fire skritt for å finne dette fort da høres ett klask og der ligger Maud på gulvet, besvimt.
Fullt kaos, 8-10 ansatte styrter til, jeg presser meg frem til henne og vi får satt henne i en stol. En sykepleier blant gjestene er fremme kjapt også, og alle snakker og ordner. Maud husker ingenting og synes dette er kleint.
Sukkervann drikkes og vi sjekker for skader her og der men ser ingen. Vi spiser litt frokost og så kommer hotellsykepleieren og måler blodtrykket til 80/60. Ikke rart hun gikk i bakken.
Det blir hvile på rommet i dag, noe som var planen uansett, men ikke så bokstavelig kanskje. Men etter en time hovner den ene hånden opp og det blir veldig vondt og trist. Ny undersøkelse som gjør vondt, men vi får beskjed om at det ikke er brudd. Smertestillende spises og smøres, mer is på hånden og pappaen blir på rommet mens jenta sovner. De andre rusler rundt på hotellet og blir kjent. Vi prøver room-service for første gang, og får oss litt lunch før det soves mer.
Det er egentlig flaks at det ikke blir mer skade av å falle på et flisgulv, enn en vond hånd. Tenker med gru på hva som kunne ha skjedd med tenner etc...
AU!
Til kvelden er smertene såpass mye mindre at vi går på en restaurant på hotellet for middag.
Det er indonesisk aften med lokal mat og live underholdning med musikk og dans på den ene av tre restaurantene så vi går dit og får kjempegod og mye mat. Kulturen vi får presentert er interessant i 30 minutter, ikke 90. De spiller samme musikk nesten hele tiden, bare dansingen skifter. Det blir ganske ensformig etter hvert.



Neste dag våkner vi helt i ørska igjen, litt sent men vi rekker frokost i dag også. Etterpå sovner Maud på senga mens vi andre gjør oss klare for stranddag. Det er ikke greit å ha smerter og være utslitt etter en lang tur. Vi venter litt før vi går ut og finner solsenger i skyggen, det er greit å starte ferien ekstra rolig denne gangen. Vi bader i bassenget og i havet, og det er litt uvant at havet er varmest. Men det er også mest urolig. Det er en del bølger her, og man ser ikke bunnen fordi det virvles opp så mye sand. Bunnen er også litt ruglete så det er litt vanskelig å gå her. Men det er jo bare å legge på svøm så slipper man jo å tråkke på noe som helst.






På kvelden drar Maud og Kari på spa, de har det deilig og fredelig mens Tyra og Knut spiller sjakk i hagen og kikker oss litt rundt på området. Neste kveld er det Tyra og Kari som får en deilig massasje sammen. Knut får også en runde med massasje og refleksologibehandling, som er en litt hardhendt fotbehandling.




Livet ved bassenget er behagelig, det er ikke så trangt eller livlig at det blir slitsomt, og man har servitører tilgjengelig hele tiden ved hjelp av en radioknapp. Vi prøver alle alkoholfrie drinker og ekte kokosnøtt. En litt umoden kokosnøtt har klart vann som smaker litt melonaktig. Her kan man også få servert pizza etc. Deilig å være litt luksusdyr noen dager.



Pool bar
Andre dager legger vi oss litt lenger unna, og da er vi helt i fred. Det er veldig deilig å bare høre bølger og vind, og kunne snu på solsengene som man vil, uten at man kommer for nærme noen andre. Og her er det ingen som røyker heller!!

Stranden er ganske lang, og det er bare den ene enden som er hotellet sin. Går vi forbi vakten kommer vi til strandselgere og så tre restauranter på rekke. Videre bortover ligger det flere båter trukket opp på sanden. Videre er de lokale innbyggerne som bader og sitter i skyggen. Det er masse barn som løper rundt og er lykkelige i varmen. Hei Turist roper de og ler. Så kommer vi til en fergeterminal, der båten til Gili-øyene kommer inn. Vi går forbi denne og det er mer lokal strand før det neste hotellet kommer. De har ikke sperret av stranden helt ned til vannet, så her kan man gå forbi hotell og restaurant så man kommer nærme revet som skjermer stranden. Her er det noen som surfer når bølgene er på sitt største, men noen ganger er det for lavt vann og da blir det enda mer bråk/brøl herfra.



Etter veldig vindfulle dager er det ekstra mye søppel i vannet. Da kommer det noen folk med store hover og samler inn søppel. Noen dager raker de stranden også. Alt skal være pent og rent på dette hotellet...

En natt går brannalarmen på jentenes rom, og da går alarmen på begge rommene. Det er ikke så deilig å bli bråvekket sånn, selv om klokken nærmet seg 06. Vi ramlet ut av rommet og trodde hele hotellet var på beina, men det var bare vi som stakk ut hodet. Det kom to karer kjapt til oss, og demonterte røykvarsleren. Det var blitt kondens i den, så det var heldigvis falsk alarm.

En dag blir en bit av stranden sperret av, for i dag skal de felle noen palmer. Dette gjøres ved at en kar klatrer opp i palmen og tar et tau rundt stammen og bak ryggen. Så hakker han i vei med en machete. Dette gjør han ca hver andre meter nedover helt til palmen er nede. Ganske facinerende.



Etter noen dager på hotellet ble vi nysgjerrige på verden utenfor, så vi tok en tur ut og så på landsbyen. Det er bare en gate og her går trafikken kjapt, men det er fortau. Man må bare huske på at bilene kjører på feil side av gaten... Det er litt slitt og halvveis stort sett over alt, men folk er blide og hyggelige. Vi finner en markedsplass med diverse boder, og her er det aktivt salg med litt roping og sånn. De har stort sett ordentlige ting her så det er greit å kikke rundt, og det er ikke dårlig stemning om man rusler rundt uten å handle. Man kommer langt med vanlig høflighet og et smil. Kari kjøper tre armbånd til jentene etter å ha testet prutingen her. De har litt å gå på. Men for å kjøpe trenger man penger, og da må vi i en minibank. Selger ønsker å kjøre oss bort til en, men vi vil gå. Han tenker vel at vi forsvinner for alltid, og blir veldig blid da vi kommer tilbake en halvtime etterpå.


Det er litt uvant pengenivå her, 100 000 raringer er 60 kroner. Så priser oppgis gjerne som 100 når de mener 100 000.
Jeg tok ut en million i minibanken, og det var maksbeløpet man kunne ta ut. Det ble en tykk bunke som holdt hele ferien. Alle restauranter i området tar kort, og på hotellet skriver man alt man kjøper på rommet og så betaler man ved utsjekkingen. I byene er det flere minibanker, men ellers er det ingen. Så man må ha med seg kontanter på tur, for det er stadig noe som koster penger.

Buss

Alltid plass til en til...

På vei hjem igjen la vi merke til noen ramper langs veien, og de brukes til kollektivtransport. Enten lasteplan eller bittesmå biler med plass til 6-7 personer bakpå. Alle andre kjører jo scooter eller moped.


Det blir litt kjedelig å spise på hotellet hver dag, så det er fint å variere litt med å gå på restaurantene i nærområdet. Det er også mye billigere! Vi prøver middag på Lotus Bayview som er en av restaurantene på stranden. Maten er god, og de har steinovnstekt pizza, i tillegg til lokale retter.
Etterpå slappet av i strandbaren på hotellet med drinker og en dyktig gitarmann underholdt. Deilig temperatur selv om det er mørkt, man må bare huske å bruke myggmiddel. Knut fikk fire stikk på hele ferien, så det er ikke MYE mygg her, det er bare det at de kan ha kjedelig smitte.


Vi spiste middag på Asmara restaurant en annen kveld, her har de lokal mat i tillegg til litt internasjonale retter. Også litt tysk mat! Det skyldes nok den ene tyske deleieren. :)
Det blir kjapt veldig mørkt ute på kvelden, så barna var litt redde for å gå ute i trafikken. Det gikk helt fint, og vi hadde med oss lommelykter hvis det skulle bli HELT mørkt. Og så syntes vi jo veldig godt da. Det var god mat og ganske hyggelig å sitte her. Grillet banan til dessert var godt!



Det er enda en restaurant på stranden, så en kveld spiste vi middag på Spice restaurant. De har en del bord inne, men vi ønsket å sitte på stranden. Men vårt bord sto på skrå i sanden, det var litt rart å sitte sånn. Maten var litt kjedelig her, men desserten var god! Lemon Tarte er godt!


Etter besøket på Spice blir Knut dårlig i magen, og blir på rommet hele neste dag. Det blir mye lesing og tedrikking. Frokostpersonalet får med seg tilstanden og sender en ansatt til rommet med loff og baguette, for det er jo lett fordøyelig. Det er tett trafikk på do, men til kvelden er han såpass tømt at det går an å spise litt middag.
Så blir Tyra sliten, det er kanskje litt lite drikke i varmen? Hvert fall blir hun innendørs en dag hun også, men hun sover og slapper av i fred, så blir hun seg selv igjen til kvelden hun også. Det er ikke bare bare å ha ferie med andre ord.


Kaffe er ikke bare kaffe altså. Vi savner litt baristakunnskap og finner en superb kaffebar rett over gaten for hotellet! Gula Gila har skikkelig god kaffe, og nydelig bakverk. Og spennende smoothies. Stedet er egentlig verd et besøk i seg selv.