Catania, øst på Sicilia

I går kjørte vi fra Castellammare del Golfo mot Catania, men vi svingte en tur oppover rundt Etna for å få sett litt av østkysten og Etna før vi kjørte inn i Catania by. Vi endte opp i Riposto som er en liten, sliten landsby langs kysten. Vi stoppet og kjøpte en is og gikk ned på stranden og så på bølgene og kjente på vinden, før vi hutret oss inn i bilen igjen og kjørte til Catania. Trafikken i Catania slår Roma og Palermo, det er helt sinnsvakt hvordan de kjører og parkerer her. Alt er lov. Og høyreregelen finnes ikke, det er for mye trafikk til det, så det flettes overalt. Det fungerer greit, hadde de bare prøvd å parkere inntil fortauskanten istedenfor å bare skråparkere med rumpa ut i veien. Eller dobbeltparkere.

Inngangspartiet til B&B Civitas, Catania

Vi fant frem til vårt nye hotell Civitas, som er et B&B. Den eneste forskjellen vi merker er at det ikke er en kontinuerlig bemannet resepsjon, men det sitter noen der noen timer hver dag. Og frokosten er "italiensk". Det vil si at det er kake, toast og kaffe som gjelder. De har også litt yoghurt og kornprodukter og frukt. Så her kan man få en enkel frokost hvis man vil. Det smaker helt greit, men lønsjen blir litt viktigere i dag merker jeg. Rommet vårt er en liten leilighet, med et STORT rom med fire senger, en lang gang og et bad. Trafikken høres veldig godt, selv med vinduene igjen med lemmer slått for. Vi hører faktisk folk prate mens de går forbi. Og det er et utested på hjørnet... Legg til at stålfjærene i madrassen ble nærgående i løpet av natten, og du har oppskriften på dårlig søvn. Men vi har gratis WiFi!

Teatro Massimo Bellini

Catania overrasker med mye å se på, her er det litt forskjellig arkitektur, det er parker og plasser, og det er markeder, butikker, smug og rare hus. Vi rusler mot Fellini-parken, og i hovedgaten stopper vi opp for å se på en prosesjon, som ikke er religiøs for en gangs skyld. Det er frigjøringsdagen 25 april men her er det ikke barnetog, men mer et demonstrasjonstog med kommunister og det vi kalte "Blitzere" i gamle dager. Det er tydelig at det er venstresiden som feirer Mussolinis avgang mest i Italia.

Belliniparken

Videre oppover handlegaten finner vi et spennende smug med noe liv i enden, så vi svinger inn her og kommer inn i et stort matmarked. Her jobber slakterne på benker ute, og deler opp dyreskrotter mens de hoier og skråler. Det er mye grønnsaker her også, og litt andre husholdningsartikler som vaskepulver og sånn. Mye liv og røre, og masse å se på. Vi kommer oss helskinnet igjennom, med alle lommebøker i behold og plutselig er fremme ved Felliniparken. Vi går igjennom denne og koser oss i skyggen sammen med mengder av italienere før vi finner en koselig cafe på hjørnet, Spinella. Her har de MYE bakverk og gode spiseting og litt is også. Vi bestiller noe vi ikke vet hva er og får en bolle fylt med tykk sjokoladesaus, og en sjokoladekremkladd som dekker kaloribehovet for hele familien. Vi har ikke sjanse til å spise opp, men sitter i solen og koser oss mens vi prøver. Det blir spenning i hverdagen da en liten hund gjør fra seg på fortauet, splætt, og folk stadig ikke tråkker i etterlatenskapen. Men til slutt blir det blink og stor humor.

Vi rusler videre og ramler innom et bryllup som vi sniktitter på, slikt er jo litt forskjellig fra slik vi gjør det hjemme. Hvit løper helt ut til bilen, og de holder et slør over brudeparet inne i kirken osv. Tyra blir glad for å nesten ha vært i et bryllup. Vi får håpe noen i familien kan slå til snart...
Så kommer vi til et amfiteater, Teatro Romano, men det er ikke å se. Vi står i en gate med fasader hele veien og klør oss litt i hodet. Men så ser vi gjennom noen vinduer et amfi, og forstår at de har en fasade mot gaten, men det tilhører et museum som også har amfiet. Vi går inn og er her lenge, for det er mye å se på her utenom amfiteateret.

Teatro Romano

Vi slentret så videre mot hotellet men stoppet opp for en is og nok en kulinarisk spesialitet, som var en croissant-aktig bolle med ost og skinke inni som smaker kjempegodt. Vi tar en siesta på rommet før middag, og rusler opp i kvartalet bak der vi bor. Her stenger de gatene klokken 2000 og lager et område kun for gående med mange spisesteder og utesteder. Vi finner oss et pizzasted som heter Eat og er superkult på Tripadvisor. Her får vi en lokal pizzavariant, pizzola, der de steker bunnen først, deler den i to og har på godsakene, før de steker alt sammen litt til. Det smaker kjempegodt! Vi spiser oss mette og bestiller dessert også, de voksne for små porsjoner vi klarer å kile ned, men barna bestilte noe crepes-aktig med nugatti. Men disse var i full pizzastørrelse, og ville vært nok for alle fire hver seg. Men vi får med restene i en eske så har vi til frokost i morgen tidlig. For vi skal ta taxi til flyplassen kl 0600 og da kan det være greit å ha noe å starte dagen med der.

Og for å gjøre den reisen kort, taxien kom når den skulle, vi spiste pizza til frokost på flyplassen (sikkerhetskontrollen leet ikke på øyenbrynet engang når de så pizzaen) og flyet gikk når det skulle. Sånn ca.
Vi mellomlandet i Roma og fløy med SAS hjem. Det er deilig å fly med SAS hjem etter mange dager i påhalvtolvland, doer med ring og toalettpapir og alt bare virker som det skal.

Tur til Palermo

Litt vekslende vær er meldt i dag, så da passer det med en bytur til Palermo. Dette er en stor by, den femte største i Italia, og her er det mye trafikk i trange gater. Det er litt spesielt å kjøre bil her, for man bryr seg ikke om filer eller høyrekjøring eller hvilken side man kjører forbi på. Her må man ha mange øyne i nakken og være tydelig på hva man vil i trafikken. Vi kom oss helskinnet inn i byen og fant et parkeringshus som hjemme ville passet til 7-8 biler, men her er det plass til 20. For man må legge igjen nøklene så bilene blir stablet og flyttet på etterhvert som de hentes og leveres. "Parking no stop" kan anbefales for det er passe enkelt å finne tilbake hit igjen.

Vi ruslet inn til en stor plass som het Piaza Castelnuovo og der så vi en rød dobbeldekkerbuss uten tak, en sånn som turister kjøre med. Så vi hoppet på den og kjørte rundt en times tid og fikk et overblikk over byen uten å slite ut små føtter. 

Palermo er en gammel by med mye historie, men den er også moderne på en ikke så veldig pen måte. Det er en del 70-talls betongblokker i de nye delene, og det er ikke vakkert her heller. Men sjarmerende loslitt til tider og noen steder trist forfallent.

Etter bussturen fant vi et sted vi kunne spise, en minibistro med mye pizza og panini. Et typisk lunsjsted for folk i byen. Vi fikk et bord og bestilte en familiapizza, som er stor pizza som hjemme. Pizzaen fikk et eget bord ved siden av og så forsynte vi oss selv derfra. Mens vi satt og ventet på maten skiftet musikken over til filmmusikk fra Gudfaren. Jeg måtte kikke meg over skulderen å sjekke at det ikke sto noen i lang frakk utenfor... Palermo har jo et mafiarykte, det utføres fortsatt titalls mafiadrap i byen hvert år, selv om det har roet seg etter de harde 90 årene. Byen har et eget varehus der de reklamerer med at de ikke betaler mafiaen beskyttelsespenger...

Etter maten shoppet jentene klær og så kjørte vi en annen rute med turistbussen. Nå fikk vi se vestsiden av byen, der det er mer moderne. Men nå var det kaldt å sitte ute så vi gikk inn på en cafe for å få oss noe varmt i kroppen. Sjokolade-croissanter eller cornetto på italiensk er godt!

Spiste pasta hjemme i dag igjen, denne gangen med tomatsaus. Barna fikk påskeegg og vi koste oss med påskequiz. Som avslutning på kvelden så gikk strømmen i hele byen og da ble det faktisk lysere inne. Og det skyldes nødlyslamper som er montert i begge leilighetene. De kan ikke skrus av og lyste godt opp på soverommet. Men det gikk vel et kvarter så var strømmen tilbake og nødlyset forsvant så vi kunne sove.

Siste dag i Castellammare del Golfo

Vår siste dag her er en regnværsdag med mye vind så det blir en rolig kosedag med litt lesing, prating og en tur rundt i byen. Vi finner et sted med crepes, så da blir Tyra glad for crepes med Nugatti har vært etterspurt lenge. Vi gjør oss klare for videre reise i morgen, da skal vi kjøre til Catania og finne B&B Civitas. Så nå skal vi pakke og dusje før vi inntar vår siste middag her i byen.

Slippen på kaia i Castellammare del Golfo

Lo Zingaro og San Vito lo Capo

Ny turdag i dag, nesene er så godt som tomme, og formen er uansett strålende for alle sammen. Vi bestemmer oss for en ny turdag ute i nasjonalparken, men varierer litt med å starte fra nordenden for å slippe å tråkke opp gamle stier. Det betyr en times ekstra kjøretur for vi må rundt et fjell, men det går som en lek på de flotte veiene på Sicilia! Fra denne siden er stiene brede og flate, og naturen rundt er faktisk ganske annerledes også. Merkelig, for vi ser bort på den andre enden 7 km bortover mot Scoppolo. Vi raser avgårde på superstien og kommer oss ned mot vannkanten og går langs kysten. Så finner vi en liten strand på noen kvm som vi kan kose oss med for oss selv. Her spiser vi litt, vasser og kaster stein og krabber rundt på det rare fjellet.

Etter hvilen går vi videre rett opp åssiden mot en stor grotte, vi får ikke gå inn men må stå rett utenfor. Det er vanskelig å gjette på høyden, men det er sikkert 30 meter opp tiltaket ved inngangen. Så går vi tilbake på en annen sti der vi finner mandeltrær med mandler på. Det er mange gode lukter her også, og denne gangen går også hjemturen raskere.

 

Vi stopper i strandbyen Capo på vei hjemover, men den er helt død og forlatt og vinden tar veldig tak her, så ingen vil ut av bilen. Vi triller hjemover til egenkomponert middag av fersk pasta og pesto. Mye mulig den beste pastaen vi har fått her...

Castellammare del Golfo

I dag ble vi hjemme og pleier nesen og halsen til Tyra, så hun skal bli helt fin igjen. Vi sitter på takterrassen og koser oss med bøker og slikt. Etterhvert blir vi sultne og vi rusler litt i byen her og finner et passe fristende lunchsted. På veien får vi følge av en av hundene fra i går kveld,han følger oss ned til havnen igjen. Vi ender opp på La Cambusa som ligger ved havnen, og her er det finfint.  Hyggelige priser men litt pyntet og fint er det allikevel. Nesten fullt og mange lokale gjester lover bra. Vi prøver oss på forskjellig typer pasta og det blir bra. Desserten tar vi på veien hjem, for jentene vil ha is. Vi koser oss med is rett ved siden av sammen med motorsykkelgjengen og en hund vi traff noen dager før.

På veien hjem igjen kjøper vi inn fersk pasta og pesto og litt bøffelmozzarella, det blir middagen i kveld og en kveld til hvis alt er påskestengt. Etter middagen spiller vi Scrable og Uno og hører på vinden som brøler over taket, skikkelig hyttestemning!

Innlandstur på jakt etter filmperlene fra Sicilia

Vi setter ut på jakt etter filmsettene til filmperlene vi har varmet opp med, så byene Corleone, Savoca og Palazzo Adriano er dagens mål. På kartet er det bare en snartur borti her, men vi har da kjørt litt rundt her nå til å vite bedre. Trodde vi.

Det skal ta ca en time å kjøre til Corleone fra Castellammare del Golfo, men da vi er et kvarter unna er veien stengt på grunn av ras. Vi prøver litt oppover dalsiden på jakt etter en omvei men gir opp da veien bare forsvinner foran oss.

Vi lar TomTom bestemme og ser at vi har nye halvannen time foran oss før vi kommer frem. Vi bestiger fjell og daler og veien blir smalere og smalere. Så dukker et nytt skilt opp og mens Kari slår opp i parløren begynner veien og bølge seg. Frana betyr altså ras, eller utglidning, som passer bra på det som har skjedd med veien her. Vi tar en liten gåtur fremover og ser at det blir greit igjen hundre meter lenger fremme, så vi humper over dette stykket og prøver oss videre oppover. Men nå blir veien så smal og utrast at det er vanskelig å få snudd bilen, så vi fortsetter opp på fjellet og ned igjen. Etter en stund stikker det ut et 8-10 meter langt metallstykke 90 grader ut av veien, i det vi passerer ser vi at det er autovernet som stikker ut. Det skaper en litt presset stemning i passasjersetet men vi skynder oss forbi her også og gynger videre. Det går ikke fort lenger nå er det bare en bilbredde som man må balansere på og prøve å unngå de verste hullene. Etter en times tid føles det som kommer vi til en solcellefarm og her blir veien merkbart bedre igjen. Så nå kan vi kjøre vanlig videre, men stopper ikke i Corleone allikevel, for klokken er over fire allerede. Vi jakter på Cinema Paradiso-byen.

Piazzaen i Palazzo Adriano

Palazzo Adriano er en bitteliten by i midten av ikkeno. Her er det bare svingete vei og grønne åser, ganske så vakkert egentlig. Vi parkerer på torget der alt vi leter etter ligger. Vi finner oss en is som vi spiser mens vi rusler rundt byen, og kommer frem til at vi har gått gjennom hele byen før isen er ferdig.

Tilbake på torget ser vi at det er vi som er dagens underholdning, vi blir nøye iaktatt fra alle kanter. Og vi skiller oss ut, med fargerike jakker som vi har. Her skal man tydeligvis gå i svart... Og ikke snakker de italiensk her heller. Vi forstår ikke noe men med fingerspråk kommer man langt, og vi får handlet litt mat og fyllt bensin. Eller? 

Den koselige herren som fylte drivstoffet var en luring, for det viste seg at han ikke fylte noen ting på tanken. Så nå har vi altså blitt landeveisranet av en olding med rumpetaske. Vi lar det bli en god historie og fyller selv på neste stasjon.

Vi suser hjem igjen og tar en liten hvil før det er middagstid, men på vei ut ramler vi rett inn i en prosesjon utenfor døren vår. Det er noe påskegreier som tar noen minutter å se passere, der byens innbyggere går og synger og messer som i en gudstjeneste, bare utendørs og på rekke og rad.

Så blir det pizza hos La Timpa igjen og en is på veien hjem. Vi slår følge med to utehunder som skal samme vei, og de loser oss trygt hjem helt til døren.