G-B6CT1J5KB0

torsdag 15. september 2016

Jobbtur til Bratislava

Det som er fint med å jobbe i et stort selskap er at man har kolleger rundt omkring i Europa. Og vi bør jo møtes i ny og ne. Derfor blir vi sendt ut på tur en gang i året eller to for å sosialiseres.
I år ble det tur til Bratislava i Slovakia, en by jeg ikke har vært i før og heller ikke hørt noe særlig om.
Jeg dro av gårde uten store forventninger, bare masse godt humør! Og det kommer man vel langt med?


Jeg bor på Hotel Falkensteiner rett utenfor gamlebyen, et hotell som er så stygt utenpå at jeg ikke tok noen bilder. Men inni er det finfint! Og beliggenheten er super. Så jeg kan anbefale hotellet for jobb og familietur. Selv med vindu inn til badet fra sengen...
Det er spa og treningsrom etc, men jeg forsøkte meg ikke på noe av dette.


Og jeg vil også anbefale Bratislava som jobb eller familietur også, hvertfall til helgeturlengde. Sentrum er lite og kompakt, man går på tvers på 20 minutter. Men det er mye fint å se på, det er VELDIG mange steder man kan sette seg ned å hygge seg med noe kaldt eller varmt. Det er rett og slett en trivelig by å være i.
Hovedattraksjonen er slottet på toppen av en haug rett ved byen, men jeg synes selve gamlebyen var det beste. Det er mye forskjellig mat og drikke her, og det var et livlig uteliv hvis man liker det.

Vi spiste italiensk pizza en kveld på Restaurant Massimo, den var bra! Ligger fint til ved elven.
Den andre kvelden spiste vi Slovakisk mat på en turistfelle som het Flag ship restaurant. Den tar opp til 550 gjester på en gang, så du kan tenkte deg hvor koselig det var. Men det var billig og slovakisk, og det var jo gøy der også.
Suppe i brød


Jeg håper vi skal tilbake til Bratislava igjen en annen gang.










mandag 12. september 2016

Resortferie på Steigenberger

Å kjøre forbi Hamburg er ikke gjort i en fei, det tar oss nesten en time ekstra med køkjøring inkludert litt veiarbeid og en krasj. Men med hjelp av Google maps som ser hvor det er kø så kom vi oss frem til Steigenberger hotel Treudelberg nord i Hamburg. Å bo nord for Hamburg er viktig for alle som skal rekke Kielfergen neste dag. Man trenger ikke kø da... Vi får et kjempestort rom med danseplass rundt de fire sengene og et eget walk-in closet i tillegg til et stort bad.

Utsikt fra rommet

For en plass å bo! 
Dette er luksuslivet som passer fint etter en lang tur. Hotellet har en county club med en stor golfbane som rommet vårt har utsikt mot, og det er store parkområder rundt. Vi spiser deilig lunsj sammen med seniorklubben der damene spiller kort mens herrene dasker golf, og noen har reist fra Hamburg for litt fred og ro. Etter maten sitter vi i parken med vindsus og cocktails og leser bøker og slapper av.
Etterpå blir det en tur i svømmebassenget men vi hopper over spa-delen i dag, selv om det er et anlegg for det her tilgjengelig. Det er nemlig tid for middag i hotellets store restaurant. Vi får god mat her, som hadde vært super duper om vi ikke hadde husket måltidet i tatrafjellene. Og det er jo litt fancy med store lokk på maten som synkront blir fjernet med et voila!


Etterpå må vi ha en kveldstur i parken rundt for å kjøle oss ned og få maten til å synke litt. Men det er jo ikke godt å gå på grus med flip flops for små føtter så vi er raskt tilbake igjen.




Frokosten på hotellet er veldig bra, her er alt. Rett og slett. Terningkast 5.
Etter frokost sitter vi i solen og slapper av  litt før vi setter oss i bilen og kjører videre nordover til Kiel. En lang reise er snart over og det er litt vemodig, men det skal bli deilig å komme hjem til egen seng og kattepusene. 

fredag 9. september 2016

Quedlinburg

Dagens mål er landsbyen Quedlinburg, en by som er kjent for sine bygninger i bindingsverk. Vi fant denne landsbyen fordi den ligger i passe avstand fra Praha på vei til Kiel. Vi har tidligere hatt stort hell med å velge steder slik, og det slår ikke feil denne gangen heller.



Toppleiligheten bodde vi

Utsikt fra balkong
Vi fant en leilighet på hotels.com, Urlaub im Fachwerk, som vi vil anbefale. Det eneste vi ville gjort annerledes i ettertid er å bli litt lenger. For en deilig by! Vi fikk toppleiligheten som er på to plan, med to senger på loftet og to nede, kjøkkenet er nytt med alt som trengs og det er en deilig balkong. Og bilen kan stå i en bakgård bak låste dører. Hyttebøker viser at mange bor lenge her, en ukes tid i snitt. Det hadde blitt litt lenge for oss på dette stedet, men leiligheten passer til det.






Byen er artig, man kan ta bilder absolutt hele tiden, for det er stadig noe rart og anderledes. Det er nesten ikke biler i sentrum og ikke er det så mye folk heller. Etter hvert kommer vi til et slott som stikker opp på en topp, men  vi nøyer oss med å se på det fra utsiden. Det er grenser for hvor mange slott og borger man orker på en reise. Ved siden av slottet ligger fattigkvarteret med minihus som ligger trangt. Det er nå det kuleste stedet å bo, og er utrolig sjarmerende.




Vi ble anbefalt av utleier å spise på Brauhaus Ludde, der de serverer tysk mat og øl fra eget bryggeri. Vi slår til å går dit, men her er det midttysk mesterskap i stirring, seniorklassen. Og ingen ledige bord. Så da finner vi frem Tripadvisor og søker opp restaurant i nærheten. Best i byen er Schiller's 45 meter borte. Vanskelig å velge noe annet så vi går jo dit og får siste firemannsbordet. Her har de italiensk mat og litt annet, men det passer godt med pasta i varmen. Det er fortsatt mange-og-tyve grader, så det blir mye vann og lite vin. 


Etter maten suller vi hjemover langs diverse omveier bare for å kjenne den deilige luften som kommer etter en varm dag. Vi fyrer opp Pokemon Go og fanger noe raringer på veien, og er ikke alene om å drive med slikt. Det er et underlig men fengende spill.
Barna legger seg på loftet, de voksne sitter bittelitt på balkongen før det er natta for alle.
Frokosten inntar vi ute på et spesielt sted, restaurant Samocca. De har et eget konsept med å gi arbeid til noen som ikke får det andre steder, pga. psyke eller rus. Her får de verdifull erfaring med arbeid og omgang med vanlige folk. Det fungerer ypperlig, selv om noen trenger litt mer tid på seg. Frokosten vi får her er nydelig! Mye frisk frukt, en varm croissant og gode saker å ha på. Terningkast seks!

Frokoststedet


onsdag 7. september 2016

Pitstop i Leipzig

Kjøreturen fra Praha er litt lang, og med diverse veiarbeid som sender oss ut på skogturer langs veier uten midtstripe så går klokken fort. Og vi begynner å bli sultne og lei, for Robinson Crusoe har endelig kommet hjem. Så vi svinger av og stopper i Leipzig, for der har det bodd kjentfolk.
TomTom viser vei til sentrum, og der står det et parkeringshus med plass til oss, og vips er vi på besøk i ny by.




Mine fine og rare jenter... 

Lunsj spiser vi på torget på Restaurant Weinstock, her får vi kjempegod mat mens vi sitter i solen og ser på folket som suser forbi.
Byen er en blanding av gammelt og nytt, hvorav en del gammelt kanskje ikke er mer enn ca 70 år... Men det er fint her, og akkurat passe mange andre folk. Hit kan man dra å bli lenger enn en lunsj, en annen gang.

mandag 5. september 2016

Praha

Det bygges motorvei sørover fra Praha så vi må kjøre litt omvei her og der, eller på gammel vei stykkevis og delt. Men Robinson Crusoe holder spenningen oppe hele veien så de snaue tre timene går fort.


Det er ikke lett å finne en parkeringsplass i Praha, og hotellet har ikke noen egne plasser eller avtale med et parkeringshus. Men vi finner en plass 50 meter unna døren, og er så heldig at den også er lovlig! For i Praha har de fargekoder på oppmalingen av plassene, der blå stripe betyr parkering for de lokale, jeg hadde parkert innenfor hvite striper som alle kan parkere i. Men det er betaling på automat for noen timer av gangen, og vi vil jo ut å se på byen. Løsningen er enkel, hotellmannen tilbyr seg å løpe ut med mynter annen hver time og legge ny lapp i bilen! Service!




Hotellet heter U Suteru og ligger sentralt til i Praha med gangavstand til alt. Rommet vi fikk var stort med STOR takhøyde så det ble ikke så varmt der inne selv uten AC. Det er biltrafikk utenfor vinduene, så hvis det er et problem bør du se på et annet hotell. Men vi likte det.




Vi setter kurs for Karlsbroen med planer om å spise på veien. Helst før vi kommer inn i turistløypa, men der feiler vi. Vi spiser litt salat og sånn hos U Dvou Sester som er et ganske koselig sted, maten er god og servicen hyggelig. De serverer mest lokal mat, men til lunsj har de lettere retter også. Men de tar ikke kort så han far må ut etter penger igjen. Det er heldigvis tett av pengetrykkere i Praha, så det går greit. 
Lunsjutsikt


  

Praha er en stor og gammel by, så her er det tett med fine, gamle hus. Sentrum er sperret av for biler så det er fint å gå her. Vi kommer inn til torget med den kjente klokken og går derfra mot Karlsbroen. På veien kommer vi til Clementinum, jesuittenes kloster og skole, som nå er bibliotek. Vi går innom her og får en guidet tur på en times tid for ca 150,- totalt. Da kommer vi opp i tårnet også med en flott utsikt til hele byen. Men for vår bibliofile frøken var det den store lesesalen som var høydepunktet, men den fikk vi ikke lov til å ta bilder av så derfor har jeg lånt litt fra internettet.

By Bruno Delzant - Flickr: [1], CC BY 2.0

Trdlo
Vi smakte på tradisjonelle Trdlo med og uten nøttesjokolade denne gangen, det er litt vanskelig å finne noe hjemmefra det ligner på, men kanelbolle er ikke så langt unna.
Karlsbroen passeres og beundres sammen med noen andre, før vi rømmer ned til elven for litt avkjøling og fred og ro. Det er deilig langs elven for her er det litt vind og vi sitter og hviler føttene litt her og der, til vi kommer opp til det rare huset "Tancici dum" eller Dancing House, tegnet av Frank Gehry. Her finner vi en fancy Manes restaurant der vi koser oss på terrassen med utsikt over elven og huset. Her møter vi dessuten en australsk servitør som har bodd i Arendal, så bestillingen går på norsk for moro skyld.




Middagen i kveld prøver vi å få på Ristorante Pagana som har rating som nummer 1 av 5008 restauranter i Praha. Men den var full i kveld, så vi går for Polpo by Kogo som også har italiensk mat. Maten der er ganske bra til grei pris, men de spiller litt høy musikk, som er litt irriterende med den smaken de har. Musikken passer på bar i Miami, ikke på restaurant. Desserten er kjempegod så vi triller hjemover i kveld også.


Frokosten på hotellet har et lite utvalg av pålegg etc, men den har alt vi ønsker. Og vi får god kaffe!
Terningkast fire.