Quedlinburg

Dagens mål er landsbyen Quedlinburg, en by som er kjent for sine bygninger i bindingsverk. Vi fant denne landsbyen fordi den ligger i passe avstand fra Praha på vei til Kiel. Vi har tidligere hatt stort hell med å velge steder slik, og det slår ikke feil denne gangen heller.

Toppleiligheten bodde vi

Utsikt fra balkong

Vi fant en leilighet på hotels.com, Urlaub im Fachwerk, som vi vil anbefale. Det eneste vi ville gjort annerledes i ettertid er å bli litt lenger. For en deilig by! Vi fikk toppleiligheten som er på to plan, med to senger på loftet og to nede, kjøkkenet er nytt med alt som trengs og det er en deilig balkong. Og bilen kan stå i en bakgård bak låste dører. Hyttebøker viser at mange bor lenge her, en ukes tid i snitt. Det hadde blitt litt lenge for oss på dette stedet, men leiligheten passer til det.

Byen er artig, man kan ta bilder absolutt hele tiden, for det er stadig noe rart og anderledes. Det er nesten ikke biler i sentrum og ikke er det så mye folk heller. Etter hvert kommer vi til et slott som stikker opp på en topp, men  vi nøyer oss med å se på det fra utsiden. Det er grenser for hvor mange slott og borger man orker på en reise. Ved siden av slottet ligger fattigkvarteret med minihus som ligger trangt. Det er nå det kuleste stedet å bo, og er utrolig sjarmerende.

Vi ble anbefalt av utleier å spise på Brauhaus Ludde, der de serverer tysk mat og øl fra eget bryggeri. Vi slår til å går dit, men her er det midttysk mesterskap i stirring, seniorklassen. Og ingen ledige bord. Så da finner vi frem Tripadvisor og søker opp restaurant i nærheten. Best i byen er Schiller's 45 meter borte. Vanskelig å velge noe annet så vi går jo dit og får siste firemannsbordet. Her har de italiensk mat og litt annet, men det passer godt med pasta i varmen. Det er fortsatt mange-og-tyve grader, så det blir mye vann og lite vin. 

Etter maten suller vi hjemover langs diverse omveier bare for å kjenne den deilige luften som kommer etter en varm dag. Vi fyrer opp Pokemon Go og fanger noe raringer på veien, og er ikke alene om å drive med slikt. Det er et underlig men fengende spill.

Barna legger seg på loftet, de voksne sitter bittelitt på balkongen før det er natta for alle.

Frokosten inntar vi ute på et spesielt sted, restaurant Samocca. De har et eget konsept med å gi arbeid til noen som ikke får det andre steder, pga. psyke eller rus. Her får de verdifull erfaring med arbeid og omgang med vanlige folk. Det fungerer ypperlig, selv om noen trenger litt mer tid på seg. Frokosten vi får her er nydelig! Mye frisk frukt, en varm croissant og gode saker å ha på. Terningkast seks!

Frokoststedet