G-B6CT1J5KB0

mandag 29. august 2016

Cesky Krumlov, en idyllisk plass



Bilen står like hel og venter på oss i garasjen i fjellet, sammen med de andre fine bilene.




Vi fortsetter å høre på lydboken om Robinson helt til grensen til Tsjekkia. 
Her kjøper vi et veimerke til frontruten, så vi er nå oppe i tre. Og vi må vise pass for første gang! Men det er ikke noe ventetid, vi bare peiser på videre oppover landsbygden frem til Cesky Krumlov.
Her er det ikke lov å kjøre inn i gamlebyen med bil, men vårt hotell ligger langt inni der, så vi kjører inn lell. Vi får en del blikk der vi presser oss igjennom menneskemengden i trange gater og vi blir litt svett på ryggen, men plutselig kommer vi til en plass med noen parkeringsplasser og der stopper vi. Hotellet vårt åpner kl 14, så vi må vente en halv time før vi kan sjekke inn. Da er det fint med en cafe ved siden av som har gode saker å spise og gode sitteplasser.


Trappen opp til rommet

Hotellrommet på Historic hotel romatick
Historic Hotel Romantick er et gammelt bygg med mange nivåer og trapper. Her er ingen rom like, og vi får et stort og vakkert rom på toppen, med gamle møbler og stil. Sengen er kort men vakker, og hard som bare det... 
Vi går ut å ser på denne rare byen noen timer og her er det en borg også. Oppe ved borgen bor det faktisk en brunbjørn! Vi synes synd på den, men det hjelper litt når vi ser at den har et større område å bo på enn vi først trodde. Vi slenger på en del mynter til innsamling for bedre bjørnefor og håp den har det bra. Borgen er stilig, og helt annerledes enn Schonbrunn som er mer en festplass enn et fort.
Det regner en skvett og Kari blir dårlig av nøttepålegget på snurrekakedingsen, Trdlo, vi spiste på vei opp.



Byen er nydelig, det er utrolig koselig å bare gå rundt i den og se seg om. Mange trange smågater og fine plasser, med fine butikker rundt om kring. Elven snor seg rundt sentrum og her kan man leie kajakk og båter og rafte litt i små stryk. Idyllisk rett og slett.


Da vi skulle gå ut for å spise middag regnet det voldsomt. Knut gikk ut for å hente regnjakker i bilen, men da han kom inn igjen med dem sluttet regnet. Sukk. Han lot derfor sin jakke bli igjen hjemme og ble veldig glad da regnet startet igjen noen minutter etter at vi hadde gått ut.
Vi forsøkte å få bord på stedet resepsjonisten anbefalte, Krcma v Satlavske Ulici (!!), som er en grillrestaurant der de griller mat på bål midt i lokalet, men her var det helt fullt. Så vi spurte Tripadvisor og fant Papas living restaurant på den andre siden av elven. Vi fikk bord i et eget rom og snart kom drikke og mat på bordet. Det ble biff eller pasta på oss og det smakte nydelig. Vi slo til med dessert også og måtte vagge hjemover. Heldigvis hadde regnet gitt seg litt nå, så han far kom tørr hjem. Men det begynte igjen etterpå...


Frokost spiste vi rett ved siden av hotellet, på penzion Largo sin frokostbar. Vi fikk Continental frokost og Fitness frokost. Fitness er yoghurt med müsli og friske bær og frukt. Kjempegodt!
Jentene fikk croissanter og rundstykke med pålegg. Og en deilig cappuccino hadde de også.
Terningkast fem.








torsdag 25. august 2016

Sjarmerende Salzburg

Storytell er en nettside med lydbøker, der du kan høre så mange bøker du vil for en fast månedspris. Vi prøver dette og laster ned tre bøker mens vi spiser frokost. Så er vi klar for en ny kjøretur på ca tre timer til Salzburg og vi starter med å høre på Robinson Crusoe. Vi kommer frem før boken er ferdig til protester fra baksetet, men det er fint å komme frem også.


Hotellet Wolf-Dietrich er fint og ligger i gamlebyen i en gågate og vi får et rom med to soverom så ingen må ligge på sofaen. For det er nemlig urettferdig! Her er det svømmebasseng og diverse saunaer pluss pluss. De har også en lounge med servering av kaker og slikt på ettermiddagen som er inkludert i prisen. Her er det hyggelig å sitte å slappe av litt.


Vi har fått anbefalt en ølbule man MÅ få med seg: Augustiner Braustubl. Men det var ikke flertall for å dra hit i dag. Hadde vi vært her litt lenger så hadde vi nok kommet oss hit også.

Vi rusler inn i gamlebyen og merker at vi ikke er alene her, det føles som et cruiseskip har tømt seg eller noe. Vi går i kø i trange gater og ser merkebutikker stort sett. Men sultne er vi ramler inn på Goldene kugel. Og spiser suppe og snitzel. Så går vi videre og ser på livet, blant annet litt østerriks musikk med pisk-akkompagnement av fem herrer i lederhosen. Det er en butikk her med bare påske- og jule-pynt, fylt med malte egg og diverse. Vi får lyst på litt et cafebesøk og finner Café Tomaselli ved torget. Her må man bestille drikke av èn person, og så kommer det en egen kakedame med kakestykker. De samarbeider ikke, så man kan ende opp med tomme glass før man får kake. Raringer...



Vi ser oss litt mer rundt i byen, og finner en gjøkurbutikk hvor de også har sjakkbrett til over 3000 euro. Det er livlig inni der når klokken blir hel så vi rømmer ut igjen.
Kari blir fascinert av herrer i østerrikske ulljakker, men kan styre seg for lærshorts. Heldigvis.




Gatene er som sagt smale og velfylte, men det er trivelig å gå her å se seg om, og alt er fint og pent.
Vi bestiller middagsbord på Altstadt Hotels restaurant Symphnie og går hjem for en hvil og et parti sjakk.
Taket i restaurant Symphonie

Vi rusler på en bytur igjen på kvelden til Symphonie restaurant, her får vi bord med utsikt til elven og sitter sammen med en gjeng eldre amerikanere og tre tysktalende par. Hotellet er kjempebra men restauranten får det ikke helt til. Vi får maten etter en time uten noen forklaring og den står ikke i stil til prisen. Så det blir et antiklimaks i forhold til den fantastiske maten i de slovakiske fjellene. Men mette blir vi og triller hjem til sengen.
Her sovner vi til ulyder som høres ut som noen plystrer den samme fem sekunders snutten om igjen og om igjen... Det må være et lufteanlegg eller noe som lager den.


Veldig god frokost i dag, med fersk fruktsalat og greier. Synd de gikk tom for kake rett før vi falt for fristelsen. Terningkast fem.


Ikke for oss...

Hotell på vei til garasjen i fjellet.

mandag 22. august 2016

Schloss Schonbrunn og et besøk i konserthuset.

Frokosten på hotell Regina er fin, selv om det er mange mennesker som vil spise samtidig. Det er vel mer vår egen skyld at vi ikke kom i gang tidligere, men vi får et bord ved vinduet og vi får maten vi vil ha. Terningkast fire.





  

Så er det på med gode sko, for i dag blir det gåing. Vi kjøper en dagsbillett til kollektivtrafikk og U-bahn'er oss vei ut til Schönbrunn Schloss. Vi kjøper oss et Classic pass family for 43 euro som gir en stor tur i slottet med høredings og tilgang til diverse hager rundt slottet. Dette er "mest for pengene"-alternativet hvis du ikke skal på ekstra museer i byen.
På billetten står det ca klokkeslett når du kan gå inn på slottet, for det er mange folk som vil inn her! Vi måtte vente 110 minutter! Men det går veldig fint, for det er mye å se og gjøre på utsiden. Vi så på hagene ved siden av slottet, vi gikk i labyrinter og spiste is.
Det er tre labyrinter av busker her, men det er bare en som er skikkelig god, de andre to er mer baner man går i mønster uten valg. Den siste er morsom og man suller rundt og går seg stadig bort. Ved mål er det en forhøyning der man kan stå på å se hodene til alle dem som roter rundt og heie eller håne dem.

Klokken nærmer seg og det er snart vår tur til å komme inn på slottet, så vi går dit og finner en liten kø for å få utdelt vår audioguide, en lyddings som vi taster inn et nummer på og så snakker den om det vi ser der vi er. Det fungerer brillefint og vi går igjennom 40 rom og lærer litt av hvert.
Etterpå er noen lei av å gå, og trenger en pause. Vi deler oss og mens Maud og Knut går opp på toppen av parken slapper de to andre av i restauranten ved dyreparken. Etterpå møtes vi igjen og alle spiser en lunsj her. Nå er alle fornøyd igjen og vi orker å se litt mer av parken på vei ut. Det er ruiner her, og mye artig beplantning.



Men en ting man må gjøre i Wien er å besøke Cafe Sacher og spise kaken deres, Sachertorte. Selv om det er en ganske vanlig sjokoladekake... Og man kan fint drikke Sacher-kaffe eller Sacher-te. 
Kaken er ikke så god at det er noen vits i å spise den noe annet sted, men her er den god.
Vi går litt i byen på vei hjem til hotellet og ser på fine steder og bygg. Maud vil bo her... Som i London og New York, dyr frøken vi har.



Det nærmer seg kveld og vi skal på konsert i Wiener Konzerthaus! Vi tar U-bahn og bytter linje slik det står på kartet. Men vår bane fyker forbi stoppet vi skal av på! Det er stengt for vedlikehold og vi kommer alt for langt unna. Og tiden er plutselig ikke på vår side. Ikke skoene heller, for man har jo pyntet seg litt ekstra  til en slik aften. Men det blir lett jogg tilbake langs Stadtpark og inn i salen to minutter før oppsatt tid. Som var 15 etter det vi hadde fått oppgitt... Det er varmt inne i salen, og med litt overskuddsvarme fra utsiden blir det skikkelig varmt. Og i halvannen time bare stiger det videre, selv indere foran meg sliter.
Men konserten er flott, vi hører hits fra Strauss og Mozart med opera og ballettdans innimellom. Det føles som det er første nyttårsdag, bare uten hopprenn etterpå.



For etterpå er det på tide å komme seg hjem til hotellet igjen, vi tar trikken et stykke og går videre til hotellet noen minutter. Vi må igjennom en filmfestival, mange glade mennesker og et en-manns-disko-på-hjul.








fredag 19. august 2016

Turist i Wien med hest og vogn

Bilturen fra Strbske Pleso mot Wien starter med skogsveier som svinger seg nedover i skogen og vi kjøre gjennom noen litt slitne landsbyer før vi treffer motorveien og fyker avgårde. Landskapet blir raskt flatt og fruktbart med mye korn og solsikker. Vi hører på lydbok så den ca fire timer lange turen går greit unna for alle. Ved grensen til Østerrike husker vi å kjøpe et merke å ha i frontruten som viser at vi har betalt veiavgiften.


Slovakia
På vei inn til Wien merker vi godt at det blåser, og i et lyskryss ser vi noen som nesten blir blåst over ende. Artig å se folk streve med å gå.
Vi finner greit hotell og parkeringsplass hos Hotel Regina, og får et rom i toppetasjen! Flotte saker, med sjokolade og greier. Ja, og gamle møbler med blomstermønster og sånn da.


Utsikt fra rommet
Vi er sultne og setter ut på ekspedisjon for å finne mat med en gang. Vi staker ut rett kurs og finner cafe Diglas hvor vi spiser en liten pastarett og alle blir glade igjen. Rett herfra går vi til Cafe Central og finner kaker og kaffe og te. Her får vi litt levende pianomusikk på kjøpet og vi sitter og nyter sted og måltid. Snakk om vakkert sted.






Vi ramler ut igjen og rusler bortover gatene da vi kommer til hestedrosjene. Kari vil ha sightseeing og tenker at hest er best, så vi hopper opp i en vogn og traver i vei. Vår kusk er ivrig i guidingen, men kommer etter hvert på å spørre oss om hvor vi er fra og om vi ønsker prating på engelsk. Det har gått helt fint på tysk, men for Tyras skyld fortsetter han på engelsk. Han snakker også mye om hvordan det er å komponere musikk på data, og at hans nye Mac må selges på grunn av ubrukelig programvare. Skal man komponere for band så er altså Windows med Sonys program tingen. Nyheter for oss dette...

Etterpå kjøper vi konsertbilletter av en gateselger som vi håper ikke har lurt oss. Hvis ikke kan vi se frem til halvannen time med Strauss og Mozart i Wiener konzerthaus. Vi fikk billetter og han hadde kortterminal, så vi har et håp om at dette går bra.

På vei til hotellet igjen går vi innom en H&M-butikk for et enkelt innkjøp, men blir overrasket over interiøret. Dette må være verdens fineste H&M-butikk! Jentene står bare og ser seg rundt, og ikke på klærne...

Vi spiser middag på hotellets Restaurant Roth, som har et litt ordinært utseende, men maten er veldig bra. Og ikke blir det helt økonomisk uansvarlig heller. Kanskje et av Wiens "mest for pengen"-sted?