Wien, lørdag

Lørdagen startet med et lite sjokk, da ingen alarmer var aktivert og vi sov så godt. Så vi måtte skynde oss ned for å rekke frokosten før den stengte. Denne dagen hadde vi ingen planer, bare kos og tilfeldige opplevelser var på programmet. Etter frokosten gikk vi derfor ut på gaten og tok første og beste trikk som kom, bare for å få sett litt mer av byen.

Trikken vi tok var nok en av de eldste som fortsatt er i drift, for dette var gamle saker! Men riktig stilig var den der den rullet av gårde. Vi satt og så ut på byen og etter hvert kom vi over Donau kanal til den andre siden. Her ble det straks litt tristere og gråere. De fine gamle husene ble byttet ut med mer moderne bygg av betong og mer vanlig by-bebyggelse. Så da gikk vi av og tok U-bahn tilbake til Der Innerstadt og Schwedenplatz.

Her sullet vi litt rundt og så på arkitekturen og smale, koselige smug og passasjer og etter hvert fant vi frem til restauranten vi skulle spise lunsj på. Hotellet hadde anbefalt Plachutta som middagssted, men det var helt fullbooket. Så da ble det lunsj der i stedet.

Linda hotellfikser hadde blitt vegetarianer, men husket kjøttmaten her fra tidligere tider. Hun anbefalte veldig en spesiell rett som veldig wien'sk, så vi valgte jo denne. Tafelspitz er en kjøttrett i en slags suppe med grønnsaker og røstipoteter. Dette serveres i forskjellige kasseroller som settes ut over bordet, og man får til og med en veiledning på hvordan man skal spise dette!

Og servitørene passet på at alt gikk riktig for seg og ilte til og helte opp i riktige skåler til riktig tid. En litt snodig opplevelse ble det, men det smakte veldig godt. Super mat, kanskje spesielt i den kalde årstiden. Litt gammeldags, bestemor-aktig rett. Til dette drakk vi en hvitvin fra Wien som var veldig god, så vin kan de også lage her i byen.

En annen litt snodig ting var alle bildene på vei ned til toalettene, det var bilder av alle kjendiser som hadde vært på besøk opp gjennom tidene. Høydepunktene må vel ha vært Putin og Don Johnson. Det må være kleint å være kjendis noen ganger...

Ut på tur igjen i byen, nå kjøpte vi litt gaver igjen og så masse fine hus og byting. Så kom vi over Cafe Central. Dette er en institusjon i Wien, slik som Theatercafeen er det i Oslo. En opplevelse - og anbefales til alle som reiser til Wien. Flott, spesiell arkitektur med alle søylene og det buede taket. God stemning, med servitører med yrkesstolthet. Vi gikk for kaffe og kake, og dette var vakkert presentert og smakte kjempegodt. Knut gikk for en mørk sjokoladekake, mens Kari gikk for klassisk wienersk apfelstrudel med vaniljesaus. Begge drakk Kaffee Amadeus - kaffe med krem og mozartlikør. Nam!

Etter en lang og koselig seanse inne på Cafe Central så gikk vi ut igjen og gikk bort til det som en gang var berømt som Wiens styggeste hus, Loos Haus, men som ikke var spesielt stygt nå. Men keiseren måtte i sin tid ha gardinene for vindue,t for han orket ikke se på det. Slottet lå på den andre siden av plassen.

Videre gikk turen bortover mot MQ og da vi kom til museet Albertina, der de hadde en utstillingen "Monet til Picasso" og Max Ernst, gikk vi inn og tok en titt. Mye nakne menn med maling på, en veldig sint Max Ernst, og en del fint fra de mer berømte malerne er min dom. Godt med litt kulturelt krydder også.

En trapp som ikke ligner en trapp

Middag spiste vi på Palmenhaus i burggarten. Dette var et enormt drivhus med palmer og annet slikt, som nå er en stor restaurant. Vi startet med en Hugo, som er en aperitif med lime og bringebær etc før maten. Jeg spiste wienersnitzel og Kari noe annet godt. Rundt oss satt mange gjester i galla, og det fikk oss til å lure litt på om vi hadde bommet på kleskoden. Men de skulle videre til et av ballene som ble arrangert i Wien denne helgen. Det var jo ballsseong i Wien!

Vår venn Hugo

Wien, fredag

Opp og hopp!
Frokosten varer helt til 10.30, men vi skal jo gjøre en hel by så her er det bare å komme seg opp. Frokosten er knallbra med mye forskjellig å velge i, deriblant Prosecco for en litt boblende start på dagen. Vi kunne velge mellom de vanlige musli-variantene, mange sorter rundstykker og brød. Og kaker. Kaffe og te og attpåtil cappuccino og slike varianter disket de opp med. Frokostsalen var fire rom med tre-fire bord i hvert, så man satt ganske skjermet fra de andre gjestene. Det var en rolig og hyggelig stemning og man kunne sitte lenge å spise og prate.

Etter frokosten var planen å dra ut å se på ferieslottet Schönbrunn. Vi kjøpte tredagerspass på kollektivtrafikk i Wien på hotellet og gikk til t-banen, U-bahn. Det er et veldig oversiktlig system, slik som det er i London og Paris. Og egentlig Oslo. De går ofte og krysser hverandre, så man kommer seg veldig fort frem dit man vil. Vel fremme på slottet kjøpte vi billett for å bli guidet rundt med en audioguide. Det virket overraskende greit og vi lærte litt om menneskene som hadde bodd over noen hundre år. Vi var enige om at vi har det bedre sånn vi har det, enn slik disse hadde det selv som keiserfamilie. Kjærlighetsløst er kort oppsummert samlivet de hadde ut i fra beskrivelsene vi fikk.
Inne var det ikke lov til å ta bilder, så våre bilder er fra den enorme hagen utenfor. Her er det romerske ruiner, fontener og et eget utsiktsfjell. I tillegg var det selvfølgelig labyrinter og statuer og annet snask.

Vi gikk opp hit

og så ned...

Våren tittet frem i buskene

Litt kalde etter rusling i ganske kald vind følte vi for litt byvandring, og kanskje et cafe-besøk?
Vi slang oss på U-bahn'en og toget inn til sentrum. Etter litt kort kikking kom vi til Haas & Haas tehus. Dette er en butikk med MYE te og litt annet snadder, men de har også en liten cafe-del der vi satte oss for å få igjen varmen i kroppen. Etterpå kikket vi innom butikken og handlet inn gaver og litt snadder til oss selv. Vi klarte å styre unna te med sjokoladesmak, noe jeg er litt usikker på om jeg angrer. Det hadde jo vært gøy, men det hadde antagelig smakt pføy. Jeg får nok aldri vite.

Ut i kulde med oss igjen, her skulle det turistiseres! Vi gikk inn i Stephanskirche som er den store kirken i midten av alt. Den lignet på Nidarosdomen inni, bare med mer pynt. Så gikk vi nedover den store handlegaten mot Hotel Sacher. Vi var ikke snauere eller mettere enn at vi gikk inn her også. Sacher torte måtte prøves, og dette var det beste stedet. Den smaker som sjokoladekake...

Amadeuskaffe, med likør

Litt skuffende kake, men absolutt god. Forventningene var nok litt for høye for min del. Kari forsøkte seg på en kaffe med likør og var veldig fornøyd helt til de siste slurkene, der likøren lå på lur.
Her fikk vi vårt første møte med schlagober, som serveres til det meste og betyr krem.

Nå var det på tide å gå hjemover til hotellet for en hvil og for å finne ut hvor vi skulle spise middag. På veien gikk vi forbi MQ, MuseumsQuartier, som er mange forskjellige museer samlet rett ved det gamle keiserpalasset. Mange store og flotte bygninger utgjør et stort museumsområde, her gikk vi gjennom hver dag, men i dag stoppet vi ikke innom her.

På hotellet fikk vi anbefalt et middagssted som skulle være typisk wienersted. Gasthaus Schilling ville i Norge vært en brun bule, men her i Wien er den vel noe mer en typisk lokal Beisl. Her var det bare lokale folk og noe uvant en stor røykeavdeling.

Vi bestilte Gulasj og mørkt øl til hovedrett og det smakte veldig bra.
Knut bestilte pannekaker til dessert, og fikk fire store med krem og nutella. Det hadde vært nok som hovedrett. Vi måtte gå en omvei tilbake til hotellet for å fordøye mest mulig før horisontalen kunne inntas.

Wien, torsdag

Wien! Endelig fremme.

Kari og jeg tok toget sammen fra Skøyen og Flirtet til Gardermoen på en halv time. Etter en veldig lang sikkerhetssjekk-kø gikk vi å spiste litt mat på O'Learys. Dette er et helt greit spisested med gode Quesadillas.
Planen var å ta av fra Gardermoen kl 18.05 og lande i Wien 21.40. Men en sen SAS-avgang fra Gardermoen gjorde pausen i København litt vel kort, så vi måtte løpe fra en gate-tarm til tuppen av en annen. Gode og varme men ikke aller sist rakk vi flyet videre med et svett skrik.
Vi fløy videre med Austrian og det var flotte saker! Mat og drikke var gratis og veeeldig god benplass var det også. Til og med doen var fin! Og ved avgang og landing ble det spilt vals på lydanlegget.

Vel fremme på Flughaufen Wien fant vi vår sjåfør for kvelden. Hotellet hadde ordnet transport for oss siden det ble en litt sen ankomst. Så vi ble guidet gjennom Wien og ankom hotellet en liten halvtime senere.
Hotellet er Hotel Altstadt Vienna, som ligger sentralt ved de fine stedene man vil besøke. Her fikk vi et stilig rom der vi skal kose oss hele helgen.

Dette hotellet finner man ikke på noen kjente topp-ti-lister, men det burde vært med. Vi fant hotellet på sidene til Small Luxury Hotels of the World, som vi har brukt på tidligere reiser. Dette er en liste over spesielle hoteller slik som "De historiske" her i Norge. Det er ikke et kjedehotell, så her får man rom med personlighet og sjel. Servicen  er upåklagelig, man kan få hjelp til alt mulig her.
Vårt rom er et Matteo Thun Design - rom, en italiensk arkitekt har fått leke med stoff og farger og laget noe man ikke får andre steder. Stilfullt og koselig på samme tid. Litt uvant og kanskje ikke den beste ideen er å bruke glassdør til do, noe som effektivt fører at man kommer nærmere hverandre i parforholdet...

Mer om dette kommer garantert ikke i bloggen for de andre dagene på turen.

Slalåmtur til Norefjell, 2/2/2013

Plutselig kom lysten til å stå slalåm igjen, og vi bråbestemte oss for at Norefjell måtte prøves. Tidligere i år har vi forsøkt oss på Geilo og Grefsenkollen, men nå ville vi prøve oss på Norefjell.
Denne gangen var barna med, og vi kjørte avgårde på lørdag rett etter frokost. Vi kom frem til Quality Spa & Resort Norefjell som vi bodde på i 2009 ca kl 1230 etter halvannen times kjøretur. Det tar litt ekstra tid å komme helt opp til hotellet.
På hotellet fikk vi vennlig beskjed om at vi kunne parkere gratis i kjelleren deres og vi fikk kjøpt heiskort der. Super service!
Et minus var det, og det var at det var fullt. :( Men vi fant en fin parkeringsplass lenger ned i veien, som var ganske nærme heisen, men fra den andre kanten.

Forrige gang forsøkte vi oss bare i barnebakken, med unntak av EN tur i blå løype. I år var tanken å varme opp i barneløypen ved hotellet og så bare kjøre i den store blå bakken. Vi kjørte oss varme og trygge i barnebakken og så ville vi alle over til den STORE. Det er en tallerkenheis som er litt kjapp, så det ble litt klabb i heisen i starten, men det gikk seg til etter noen turer.
Denne blåbakken var super for oss! Lang nok, men ikke for lang til at det ble skummelt. Etter en litt nølende gjennomkjøring så gikk det så det suste nedover med alle sammen. Jentene ble trygge på svingene og på at de kan stoppe når de vil eller når det trengs.
Ikke var det så mange der heller, så det ble aldri trangt om plassen.
Dette er en super bakke å stå i, for å bygge litt selvtillit samtidig som det er gøy for alle.
Man kan også ta en annen rute ned for å komme til en ny heis for å komme seg enda lenger opp, men det får bli en annen gang.

  

Vi måtte jo ha oss litt mat etterhvert, og på hotellet har de en pizzarestaurant/pizzeria og bar rett ved skistallen. Her kommer man inn med slalåmstøvler og skiklær og finner seg en plass. Veldig lite høytidelig, men hyggelig. Her har de italiensk pizza og litt salater og hamburger. Alle porsjoner er store, her kan man fint dele pizza med noen! Vi kjøpte fire og det var minst en for mye. Men smaken var bra! Veldig gode alle sammen.

I forhold til Grefsen og Geilo, så er Norefjell best. Bakkemessig er det ganske likt Geilo, men kjøreturen til Norefjell er to timer kortere. Grefsen er for kort eller bratt alt ettersom hvilken bakke man velger, så den passer best for en kort tur.
Neste gang prøver vi kanskje den nederste heisen, for å slippe å kjøre bomveg bratt oppover fjellet. Den bakken starter med stolheis så vi kommer høyt opp på først etappe. Løypekartet sier at det er blå løyper helt ned, men det får vi ta med en klype salt.