Wien, lørdag

Lørdagen startet med et lite sjokk, da ingen alarmer var aktivert og vi sov så godt. Så vi måtte skynde oss ned for å rekke frokosten før den stengte. Denne dagen hadde vi ingen planer, bare kos og tilfeldige opplevelser var på programmet. Etter frokosten gikk vi derfor ut på gaten og tok første og beste trikk som kom, bare for å få sett litt mer av byen.

Trikken vi tok var nok en av de eldste som fortsatt er i drift, for dette var gamle saker! Men riktig stilig var den der den rullet av gårde. Vi satt og så ut på byen og etter hvert kom vi over Donau kanal til den andre siden. Her ble det straks litt tristere og gråere. De fine gamle husene ble byttet ut med mer moderne bygg av betong og mer vanlig by-bebyggelse. Så da gikk vi av og tok U-bahn tilbake til Der Innerstadt og Schwedenplatz.

Her sullet vi litt rundt og så på arkitekturen og smale, koselige smug og passasjer og etter hvert fant vi frem til restauranten vi skulle spise lunsj på. Hotellet hadde anbefalt Plachutta som middagssted, men det var helt fullbooket. Så da ble det lunsj der i stedet.

Linda hotellfikser hadde blitt vegetarianer, men husket kjøttmaten her fra tidligere tider. Hun anbefalte veldig en spesiell rett som veldig wien'sk, så vi valgte jo denne. Tafelspitz er en kjøttrett i en slags suppe med grønnsaker og røstipoteter. Dette serveres i forskjellige kasseroller som settes ut over bordet, og man får til og med en veiledning på hvordan man skal spise dette!

Og servitørene passet på at alt gikk riktig for seg og ilte til og helte opp i riktige skåler til riktig tid. En litt snodig opplevelse ble det, men det smakte veldig godt. Super mat, kanskje spesielt i den kalde årstiden. Litt gammeldags, bestemor-aktig rett. Til dette drakk vi en hvitvin fra Wien som var veldig god, så vin kan de også lage her i byen.

En annen litt snodig ting var alle bildene på vei ned til toalettene, det var bilder av alle kjendiser som hadde vært på besøk opp gjennom tidene. Høydepunktene må vel ha vært Putin og Don Johnson. Det må være kleint å være kjendis noen ganger...

Ut på tur igjen i byen, nå kjøpte vi litt gaver igjen og så masse fine hus og byting. Så kom vi over Cafe Central. Dette er en institusjon i Wien, slik som Theatercafeen er det i Oslo. En opplevelse - og anbefales til alle som reiser til Wien. Flott, spesiell arkitektur med alle søylene og det buede taket. God stemning, med servitører med yrkesstolthet. Vi gikk for kaffe og kake, og dette var vakkert presentert og smakte kjempegodt. Knut gikk for en mørk sjokoladekake, mens Kari gikk for klassisk wienersk apfelstrudel med vaniljesaus. Begge drakk Kaffee Amadeus - kaffe med krem og mozartlikør. Nam!

Etter en lang og koselig seanse inne på Cafe Central så gikk vi ut igjen og gikk bort til det som en gang var berømt som Wiens styggeste hus, Loos Haus, men som ikke var spesielt stygt nå. Men keiseren måtte i sin tid ha gardinene for vindue,t for han orket ikke se på det. Slottet lå på den andre siden av plassen.

Videre gikk turen bortover mot MQ og da vi kom til museet Albertina, der de hadde en utstillingen "Monet til Picasso" og Max Ernst, gikk vi inn og tok en titt. Mye nakne menn med maling på, en veldig sint Max Ernst, og en del fint fra de mer berømte malerne er min dom. Godt med litt kulturelt krydder også.

En trapp som ikke ligner en trapp

Middag spiste vi på Palmenhaus i burggarten. Dette var et enormt drivhus med palmer og annet slikt, som nå er en stor restaurant. Vi startet med en Hugo, som er en aperitif med lime og bringebær etc før maten. Jeg spiste wienersnitzel og Kari noe annet godt. Rundt oss satt mange gjester i galla, og det fikk oss til å lure litt på om vi hadde bommet på kleskoden. Men de skulle videre til et av ballene som ble arrangert i Wien denne helgen. Det var jo ballsseong i Wien!

Vår venn Hugo