Singapore, et kjapt besøk på veien hjem

Med ti timers venting på neste fly, så bør man finne på noe i stedet for å sitte å se ut i luften på flyplassen. Nå er dette en svær flyplass men det er også veldig mange andre mennesker her, så det er ikke alltid lett å finne seg et sted å sitte ned. Hvertfall ikke et hyggelig sted.

Vi setter vi fra oss bagasjen hos en oppbevaringsdame og prøver oss på den gratis guidebussturen som det reklameres for, en 2 timers busstur i byen så man får sett seg om. Den er opptatt 5 timer fremover så det utgår. Vi fyller ut et imigrasjonsskjema og viser passet, og vipps er vi ute i den store verden. Vi ordner oss litt lokal valuta ved å veksle inn 100 USD som vi hadde med til visum-betalingen som ikke ble noe av. Så kjøper vi litt mat på veien og togbilletter inn til sentrum. Vi vil besøke Marina bay og se litt skikkelig by.
Vi rekker akkurat å kjøpe billetter på automat før toget står der, men går det riktig vei? Er det DET toget vi skal ha? Vi undres over disse tingene noen minutter så toget går sin vei, men så kommer samme linje om igjen. Det er maks fem minutters ventetid, så man trenger ikke løpe for å rekker toget. Vi spiser bollen vår vel inne på metroen, men plutselig ser Maud et skilt som sier at spising er forbudt. 3000 kroner i bot pr pers, maten forsvinner ned i posen igjen og vi håper vi kommer helskinnet unna. Skikkelig vikinger vi altså.
Vi klarer å bytte tog to ganger og kommer frem dit vi skal, det er god informasjon og greit skiltet hele veien.

Jernbanestasjonen med tegninger

På veien vår hit har vi vært igjennom to kjøpesenter, for ute er det så varmt! Og luftfuktigheten er voldsom. Så ute er vi kokt hummer, og inne er vi frosne reker.
Siden vi ikke helt hvor vi skal blir vi gående litt på måfå, og det takler Tyra veldig dårlig. Hun liker å ha et mål, og liker ikke at det er veldig varmt. Vi ser litt på et kart vi finner og så ser vi et stort pariserhjul! Verdens nest største faktisk.
Etter litt trasking er vi fremme ved elven, og her er det mer spennende ting å se på. Pariserhjulet, kult hotell, fin elvepromenade og en skikkelig skyline kan beundres. Masse folk er det også. Men vi begynner å bli veldig sultne så vi kikker et sted å sette oss ned. Men det er noe feil på alle restauranter rundt her! Et sikkert tegn på at vi har ventet for lenge med å spise... Og nå har faktisk en del steder tatt siesta! De stenger noen timer midt på dagen, før de åpner kl. 18 igjen.

Til slutt finner vi et fint hotell med en restaurant, men den er stengt den også! En hotellmann ser våre lange ansikter og jogger bort til oss, drar oss med bort til en restaurantsjef og ordner bord og mat, selv om det er stengt! Deilig! Det er luksus med luksus!
Hotellet heter The Fullerton Hotel og er et luksushotell i en gammel postbygning. Barna vil bo her "neste gang" vi er her i byen. Jaja. Vi kan jo drømme.
Vi velger oss noen salater og sandwicher, og koser oss med disse frem til desserten. Alt er veldig godt og stedet er flott! Restauranten åpner og det strømmer inn mennesker som skal spise middag fra den enorme buffeten som ble satt opp mens vi spiste. Her henger det hele dyr som parteres og tilberedes og alt ser så delikat ut!

Etterpå går vi en liten rundtur igjen, for nå er det mørkt og byen blir lyssatt. Masse mennesker er ute for å se og ta bilder, for nå er det deilig å gå ute. Det er ganske spektakulært å se byen slik, det blir litt New York-aktig.
Vi finner oss en taxi og kommer ut til flyplassen på halve tiden av togturen. Kjekt å vite!

Turdag, jungel og fossefall på Lombok

Det er deilig på hotellet, men vi kan jo ikke bare sitte stille hver dag! Så vi snakker med reisearrangøren i lobbyen på hotellet og de tipser oss om ting å se og gjøre. Og så bestiller de sjåfør og ordner alt. Det blir sikkert bittelitt dyrere enn å bruke et firma på gaten, men nå får vi garantert en skikkelig bil og sjåfør, og det er jo verd en del det også.

Vi startet kl 9 med sjåfør fra hotellet og kjørte avgårde mot apeskogen som var blitt anbefalt. Det var ikke en egen skog men en rasteplass langs veien der det var en mengde små aper. Og noen andre norske... Litt rart å treffe på slikt inni jungelen langt borte.
Apene liker peanøtter som de forsyner seg pent av fra hånden. Tar du frem posen blir de veldig ivrige og litt uhøflig. Bananer er strekt frarådet for da kommer jungeldyret frem. Disse apene er bare søte og rusler rundt og får nøtter og leker litt. De kan også åpne vannflasker og drikke selv. Alfahannen passer på at alle får mat, og jommen får han seg litt han og... Apebabyer kan gå på kanten, men da holdes de i halen av mamma.

Vi kjører videre noen timer for å komme til jungelen nær fjellet, for her er det fossefall å se. Vi har et kjapt dostopp på veien, men det frister lite å bruke fasilitetene. Hull i gulvet som er godt brukt.

Vi kjører forbi folk og hus nesten hele veien, og det går opp for oss at det bor ca 4 millioner folk på denne øyen. De tar plass, for den er jo ikke så stor. Fasaden mot gaten inneholder ofte en butikk el. og så er det boliger bakover. Ofte veldig primitivt.

Det er først når stigningen opp mot fjellet starter at det blir mer landbruk og natur rundt oss. Rett før vi er fremme blir det by igjen for da er det turisme som gjelder igjen. Mange går tur til fossefall eller skal opp på toppen av fjellet. Det tar vanligvis 3 netter og 4 dager å komme opp og ned, selv om raskeste tur registrert er 14 timer!

Guiden vår Pathi

Vi får oss en guide som jeg mistenker hadde en egen prisliste for nordmenn, men pruting virker her også. Så vi kommer nesten ned på prisen hotellet antok. Pathi er en hyggelig ungdom som tar med vann og kjeks til oss, og så fyker han avgårde. Det er varmt i sånn regnskog /jungel. Vi roer ned tempoet for det er bratt både opp og ned. Etter er kvarter er vi ved første foss, og den er fin den. Vannet kommer ut av det grønne og faller ned som det skal. Her er det jammen meg også aper! Skulle tro de bodde i skogen.

Vi setter nesen mot neste foss som skal ligge 30 minutter unna, og vi går på stier og trapper og også i og over elver. Ved et stryk bestemmer Tyra seg for at det er nok så da blir Kari igjen med henne der og hviler. Vi andre krysser elven og klatrer i 10 minutter til før vi er fremme. Foss to er vakker. Sånn som på film og på bilder. Her kan man bade of dusje og visstnok gå bak fossen også. Luften er full av bittesmå dråper så man blir våt uten å bade også. Og briller er ikke ringen her... Kameralinsen liker heller ikke dette så godt, men vi prøver oss som fotografer lell. Også her treffer vi nordmenn, så vi er ikke alene om Lombok. Selv ikke midt i skævven.

På vei tilbake blir vi hjulpet over et stryk av seks 6-8 åringer som med stor iver holder hender og støtter turistene over. Vil man ta bilde av dem flekses det imaginære muskler og stor ståhei.

Vi har med en kjekspakke for å få oss litt sukker, og da vi er ved den første fossen skal vi ha en liten matbit før vi begynner å klatre oppover de bratte trappene på stien. Men da kommer det en apeflokk og vil ha kjeks! Og de liker IKKE å bli nektet mat. Så det blir en del ståhei med roping og kasting av løv etc, før vi rømmer oppover stien hundre meter og tar oss en rast. Med kjeks.

Vel ute av parken finner vi ikke sjåføren vår, for han har lagt seg for å sove! Han blir funnet og vekket og vi ønsker oss hjemover. Men det var ikke i planen til guiden, for han vil vise oss en autentisk landsby på veien. Så det bærer dit, og han blir med inn og forteller og forklarer om bygninger og mennesker. Ganske lærerrikt og interessant. Selv om det er litt pinlig å se på folk som bor der når guiden prater i vei om dem.

Så kjører vi hjemover igjen, og stopper innom verdens ekleste do, for Maud tisser nesten på seg.

Vi stopper for å ta noen bilder på guidens oppfordring, og ser landsbyer fare forbi. 

Når vi nærmer oss hotellet vårt, ser vi at det er noen andre hoteller i området også, noen er eldre og noen er nedlagt og klar for ombygging eller en ny start. Håper de finner noen som vil satse her, for det er vakkert og rolig her!

 

Sheraton Senggigig beach resort

Sheraton senggigi beach resort er hotellet vi bor på, og det så fint ut på bildene da vi bestilte.
Men det er jo enda bedre i virkeligheten! Dette er faktisk paradis! Her kan du være sosial rundt bassenget med liv og røre, eller du kan trekke deg bortover stranden og være helt alene. Den store hagen/parken er vakker og gir deilig ro. De store palmene og trærne lager dempet vindsus og det er fuglesang som lager en fin atmosfære. Her kan man meditere i vei, selv uten å ville det. :)

Utsikten fra balkongen

Hotellets hage, vi bor øverst til venstre

Da vi ankommer hotellet på kvelden er det vakkert opplyst med levende lys og dempet indonesisk musikk smyger seg mot oss. Vi må igjennom en sikkerhetskontroll med metalldetektor før vi kommer inn i den store resepsjonen. Bagasjen blir kjørt bort til rommene våre mens vi drikker litt iste og får nøklene og informasjon om hotellet. Rommene er store og fine, med utsikt til parken og bak den igjen, havet. Balkongene har deilige stoler, bord og et tørkestativ. Praktisk til å tørke badeklær etc.

Jentene har fått dobbeldyne og vi ber om å få to enkeltdyner. Eller tepper da... Dette er veldig vanskelig. Hva er det jeg mener? Skifte seng? Det går lang tid og nok en telefonsamtale så kommer det en nølende fyr som tør å spørre hva jeg ønsker. Med tegnspråk og min noxfordengelsk smiler han plutselig og utbryter: American style! Yes yes. Kjempelett hvis man kan uttrykkene altså...

På hotellet er det forskjellige restauranter, med forskjellig type mat. Noen kvelder har de også buffet over et tema. Indonesisk mat, italiensk, grill, arabisk osv. Da kan de sette opp en restaurant midt i hagen eller på stranden eller andre steder, bare for gjøre det litt variert og mer spennende å spise på hotellet. Maten er forøvrig veldig bra! På alle spisesteder kan man dessuten bestille a la carte, som er samme meny som room service.

Frokosten på hotellet er helt vill. Det er en buffet vi ikke har sett noe annet sted i verden. Det er selvfølgelig fokus på asiatisk mat, men det er også europiske varianter. Det er en egen omelettkokk, en annen steker crepes og vafler, det er popcornmaskin, iskremmaskin, sjokoladefontene, minst ti forskjellige kaker, og masse masse frukt. Det er også juicere og blendere så man kan lage sine egne drikker. Etter noen dager fant vi yoghurten og diverse kornprodukter, så da ble det litt mer vanlig mat og variere med.

De ansatte i frokostrestauranten er veldig hyggelige, de prater gjerne når de har tid. Vi prater om hotellet, Lombok, Norge, og livet her og der.

De har en flott SPA-avdeling på stranden! Alt av massasje etc, voksing og andre damegreier kan gjøres her, de har et hus med noen behandlingsrom og så har de stoler med utsikt utover havet. I tillegg har de paviljonger i hagen der de trekker for gardiner så man får behandling i fred og ro, bare med rolig musikk og hagelyder. Vi prøver noen behandlinger alle sammen, det er veldig deilig.

Bassenget er ganske stort med diverse øyer og svinger, dybden er ca halvannen meter stort sett, men det er både dypere og grunnere rundt om kring. Det er et eget småbarnbasseng ved siden av. Det er en liten sklie inni et stort hode, der man kommer skliende ut av munnen!
Det er noen aktivitetsledere som låner ut strandleker, baller til lek i bassenget og ping pong og badminton. Da arrangerer diverse aktiviteter i eller ved bassenget for de som ønsker å delta.

Kvelden kommer tidlig, rundt klokken seks er det mørkt og da tennes det mye lys rundt omkring på eiendommen. Bassenget lyssettes skikkelig kult, med flammer og greier.

Det er et greit treningsrom ved inngangspartiet til hotellet, det er tredemøller, elipsemaskiner og litt til forskjellig muskelbruk. Og frivekter da. Men rommet er lite, så det skal ikke være mange om gangen her. Jeg var der samtidig med et par, og det ble i trangeste laget siden vi ønsket å bruke de samme apparatene og utstyret. Jeg tok en tur ut og tøyde etc og da var de andre ferdige! Så det ble en skikkelig økt til slutt. Innenfor treningsrommet er det garderober, boblebad og sauna!  Disse er såpass gamle og slitt at det reklameres ikke mye for dem, og det er like greit. Savnet ikke badstue noen gang her nede...

En kveld i uken settes det opp et stort lerret på stranden, og så blir det kino! Det deles ut popcorn og en film settes på, og en servitør passer på at man kan få et glass med noe godt hele tiden. Vi så Tomorrowland med George Clooney, uten at vi kommer til å huske selve filmen.

Det er utrolig mange ansatte på hotellet! Og de er ganske snakkesalige mange av dem, hvertfall når det er litt rolig. Artig å høre hvordan de opplever forskjellen på livet inne på hotellet og utenfor, og hva de tror om Norge og resten av verden. Det viser seg at dette hotellet har veldig mange lærlinger, ca 100 stykker! Og vi møtte flere som har jobbet her i over 20 år! De kunne fortelle at det var vanligere med norske gjester før 2004, men etter det kom nesten ingen. Vi skal hilse til Mr. Jensen!
Mens vi var her så vi riktig nok en del andre norske gjester, på det meste var vi fem familier samtidig.
Det tok ikke lang tid før flere husket navnene våre og alle blir hilst på hvorhen man går hele døgnet.
Det er litt uvant, men det er ikke kunstig hilsing som vi har opplevd andre steder i verden.

Hotellet er helt supert for familier, det er lekeområder for de minste barna, men våre tenåringer likte seg også godt. Det er godt med plass til å finne på forskjellige ting, eller man kan være helt i fred for seg selv. Sosialt liv er også mulig, det er stadig liv i bassengbaren og på strandbaren. Det er ikke mange hotell jeg kunne tenke meg å returnere til, men her var det veldig fint!