G-B6CT1J5KB0

mandag 14. august 2017

Turdag, jungel og fossefall på Lombok

Det er deilig på hotellet, men vi kan jo ikke bare sitte stille hver dag! Så vi snakker med reisearrangøren i lobbyen på hotellet og de tipser oss om ting å se og gjøre. Og så bestiller de sjåfør og ordner alt. Det blir sikkert bittelitt dyrere enn å bruke et firma på gaten, men nå får vi garantert en skikkelig bil og sjåfør, og det er jo verd en del det også.


Vi startet kl 9 med sjåfør fra hotellet og kjørte avgårde mot apeskogen som var blitt anbefalt. Det var ikke en egen skog men en rasteplass langs veien der det var en mengde små aper. Og noen andre norske... Litt rart å treffe på slikt inni jungelen langt borte.
Apene liker peanøtter som de forsyner seg pent av fra hånden. Tar du frem posen blir de veldig ivrige og litt uhøflig. Bananer er strekt frarådet for da kommer jungeldyret frem. Disse apene er bare søte og rusler rundt og får nøtter og leker litt. De kan også åpne vannflasker og drikke selv. Alfahannen passer på at alle får mat, og jommen får han seg litt han og... Apebabyer kan gå på kanten, men da holdes de i halen av mamma.



Vi kjører videre noen timer for å komme til jungelen nær fjellet, for her er det fossefall å se. Vi har et kjapt dostopp på veien, men det frister lite å bruke fasilitetene. Hull i gulvet som er godt brukt.
Vi kjører forbi folk og hus nesten hele veien, og det går opp for oss at det bor ca 4 millioner folk på denne øyen. De tar plass, for den er jo ikke så stor. Fasaden mot gaten inneholder ofte en butikk el. og så er det boliger bakover. Ofte veldig primitivt.



Det er først når stigningen opp mot fjellet starter at det blir mer landbruk og natur rundt oss. Rett før vi er fremme blir det by igjen for da er det turisme som gjelder igjen. Mange går tur til fossefall eller skal opp på toppen av fjellet. Det tar vanligvis 3 netter og 4 dager å komme opp og ned, selv om raskeste tur registrert er 14 timer!

Guiden vår Pathi

Vi får oss en guide som jeg mistenker hadde en egen prisliste for nordmenn, men pruting virker her også. Så vi kommer nesten ned på prisen hotellet antok. Pathi er en hyggelig ungdom som tar med vann og kjeks til oss, og så fyker han avgårde. Det er varmt i sånn regnskog /jungel. Vi roer ned tempoet for det er bratt både opp og ned. Etter er kvarter er vi ved første foss, og den er fin den. Vannet kommer ut av det grønne og faller ned som det skal. Her er det jammen meg også aper! Skulle tro de bodde i skogen.





Vi setter nesen mot neste foss som skal ligge 30 minutter unna, og vi går på stier og trapper og også i og over elver. Ved et stryk bestemmer Tyra seg for at det er nok så da blir Kari igjen med henne der og hviler. Vi andre krysser elven og klatrer i 10 minutter til før vi er fremme. Foss to er vakker. Sånn som på film og på bilder. Her kan man bade of dusje og visstnok gå bak fossen også. Luften er full av bittesmå dråper så man blir våt uten å bade også. Og briller er ikke ringen her... Kameralinsen liker heller ikke dette så godt, men vi prøver oss som fotografer lell. Også her treffer vi nordmenn, så vi er ikke alene om Lombok. Selv ikke midt i skævven.
På vei tilbake blir vi hjulpet over et stryk av seks 6-8 åringer som med stor iver holder hender og støtter turistene over. Vil man ta bilde av dem flekses det imaginære muskler og stor ståhei.





Vi har med en kjekspakke for å få oss litt sukker, og da vi er ved den første fossen skal vi ha en liten matbit før vi begynner å klatre oppover de bratte trappene på stien. Men da kommer det en apeflokk og vil ha kjeks! Og de liker IKKE å bli nektet mat. Så det blir en del ståhei med roping og kasting av løv etc, før vi rømmer oppover stien hundre meter og tar oss en rast. Med kjeks.
Vel ute av parken finner vi ikke sjåføren vår, for han har lagt seg for å sove! Han blir funnet og vekket og vi ønsker oss hjemover. Men det var ikke i planen til guiden, for han vil vise oss en autentisk landsby på veien. Så det bærer dit, og han blir med inn og forteller og forklarer om bygninger og mennesker. Ganske lærerrikt og interessant. Selv om det er litt pinlig å se på folk som bor der når guiden prater i vei om dem.




Så kjører vi hjemover igjen, og stopper innom verdens ekleste do, for Maud tisser nesten på seg.
Vi stopper for å ta noen bilder på guidens oppfordring, og ser landsbyer fare forbi. 
Når vi nærmer oss hotellet vårt, ser vi at det er noen andre hoteller i området også, noen er eldre og noen er nedlagt og klar for ombygging eller en ny start. Håper de finner noen som vil satse her, for det er vakkert og rolig her!



 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar