Stena Saga

Dette er en båt fra 80-tallet, den er ganske full i juli, det er ikke mye pent å si… Vi fant et sted å sitte, og spilte kort og leste bøker og tegnet og slikt. Etter hvert ble vi sultne, og da fant vi ut at man må bestille bord i buffetrestauranten. De andre spisestedene fristet ikke i det hele tatt, så da ble det å vente litt til. Man spiser enten klokka 11, 13 eller 15, og går man i det de åpner dørene, kan man oppleve menneskehetens litt mørkere sider. Er mennesker kanskje litt i slekt med gribber, eller er det kø og mat som får frem dette? Vi valgte å finne bordet vårt først og la de mest ivrige og mest sultne får jaget seg frem langs buffeten, det var mer enn nok mat til alle. Klarer man å se hva som passer sammen, kan man lage seg riktig gode porsjoner med ganske så god mat. Det var langt i fra den dårligste maten vi fikk på turen dette, problemet var bare å komme frem til den. Etter maten ble det shopping igjen, men nå ble det litt vin og godt og litt godlukt. Det var godt å kjøre ut av båten, men Tyra sa klart i fra at nå var hun lei av bil. Godt vi har kort vei hjem fra kaia i Oslo. Nå blir det bilfrie dager fremover, hvertfall to…

Fredrikshavn, vi venter på fergen hjem

Vi bodde på Jutlandia Hotell, og fikk et kjempestort rom med god plass til alle sammen. Heller ikke her har de stor tro på gode utetemperaturer, men i fjerde etasje kan man hvert fall lukke opp vinduene skikkelig. Det er også første gang vi har sett et bad med to dusjer. Så da fikk vi prøvd å dusje to i gangen også. Frokosten spises på toppen av hotellet - prøv å husk det så sparer man en langtur i heisen.  Hotellet har utsikt til fergen hjem til Norge, så her var det også mange norske gjester. Vi så ikke så mye av byen, for vi kom sent frem og dro tidlig, men vi fikk oss en matbit på kvelden i gågaten rett bak hotellet. Her ligger det restauranter på rekke og rad, så det er bare å velge kjøkken og sette seg ned. Vi valgte et pizzasted med en mafioso-innkaster som kommanderte troppene sine rundt, et helt greit sted sent på kvelden.

Legoland 2013

Vi parkerte rett ved parken etter å ha sett at man kan betale for parkeringen inne i parken i løpet av dagen. Det var greit for oss som ikke hadde med oss noen danske kroner. Det var grått, overskyet og litt blåsete denne morgenen så det var litt kjølig, men vi sto tett sammen og holdt ut. Det var vel første gangen det var kaldt på denne turen, uten om på 3842 meter over havet ved Mont Blanc. Vi gikk til akvariet først, for å varme oss og fordi vi ikke hadde vært her før. Det var vel verd et besøk! Haier og rokker er kule fisker, og vi så dem på nært hold fra glasstunnelen og andre vinduer i akvariet. Her kunne vi ta på krabber og andre vannkryp i egne kjenn-på-meg-kasser. Vi kjørte så noen enkle berg-og-dalbaner for å varme opp, før vi gjøv løs på de store. Det var skikkelig gøy!

Vi spiste på polarrestauranten ved pingvinene, og så på pingviner. Parkmat er sjelden spennende, og vi har ikke noe nytt å melde om her. Utenom at det også kan være interessant å observere enkelte av de andre gjestene: Mannen på nabobordet (svensk) hadde fått for seg at han ikke skulle spise brød, så derfor forsynte han seg med masse pizza, skrapte av fyllet (stort sett smeltet ost) og spiste kun det. Og bunkret opp med pizzabunner på siden. Sikkert mye sunnere…?!? Nå tok vi de tre store tingene som ligger lengst inn i parken, Polar X-plorer, Tempelet og X-treme racers. Det tok halvannen time med køståing! Julidag i Legoland er ikke for folk som ikke tåler kø. Turene var artige, men etterpå var vi lei av folk og kø og kjøpte oss hver vår store is og satt og koste oss. Vi gikk innom selve legoutstillingen, som var variert med mer StarWars og annet snadder enn forrige gang vi var der. Det er like imponerende hver gang å se hva de får til med legoklossene. Kari syntes at selve legoutstillingen var det artigste i hele parken – hun er nok i ferd med å bli gammel.

Sightseeing et sted i USA

Taulov

Hotell Kryb i ly i Taulov ved Fredericia i Danmark kom vi frem til på kvelden. Dette er en dansk kro, som var en del større enn det man forventer. Har vel utviklet seg til et mer ordinært hotell med tiden, men uten at de har mistet «sjelen» i restauranten og hovedfasaden. Her har de basseng og en halv times kjøretur til Legoland, så det ble den store overraskelsen og premie for god oppførsel i bilen. Det ble litt sørgelig at bassenget var stengt på grunn av en løs lampe i vannet, men vi gikk i restauranten på kroen og fikk veldig mye god mat. Her var det en del norske gjester også, så endelig kunne vi forstå hva andre folk sa. Og vi var nok ikke de eneste gjestene som hadde dette stedet som utgangspunkt for et besøk på Legoland – mange foreldre og/eller besteforeldre med barn i passende alder her. Dette hotellet har ikke air-condition. Alle rom ligger på bakkeplan, så det er ikke bar å åpne vinduene på vidt gap heller, for da kan man få folk snublende inn. Så det ble en varm natt, men sånn er det når man er heldig med været i Norden. På vei nordover dagen etter fikk vi merke at ikke hele Danmark er flatt. Det var både oppover- og nedover-bakker her! Området mellom Taulov/Kolding og Billund må være det mest kuperte terrenget i hele Danmark.

Schleswig, uten Holstein

På vår vei til Danmark stoppet vi ca halvveis for en pause, og da passet det fint å stoppe i Schleswig. Vi ante ikke noe om stedet før vi kom dit, men fant greit frem innover mot sentrum og en stor parkeringsplass lå klar. Rett ved siden av denne ligger «Sjokoladeblomsten» som er en cafe/butikk med gode saker! Her drakk vi varm sjokolade og spiste en belgisk vaffel i en vakker hage i bakgården. Et sånt sted kunne vi gjerne hatt her hjemme! Vi gikk en liten tur rundt for å se oss om, og fant et tehus der vi fikk smake og kjøpe te. Her brygget de en liten smakskopp for alle som ville. Kjempelurt! Vi var ikke i byen så lenge, men det så ut som et sted der det var vel verdt å tilbringe litt mer tid enn det vi hadde tid til denne gangen.

Lubeck

Vel fremme i Lubeck fant vi frem til hotell Excelsior som ligger rett utenfor Gamlebyen, ved bussterminalen. Vi ble oppgradert her også, og fikk to rom med dør i mellom. Glade barn som kan bestemme over fjernkontrollen og som får god plass å sove på, gir glade foreldre som kan rappe fjernkontrollen når det blir sent nok. Et helt greit hotell som kan anbefales. Vi fikk et kart over sentrum av byen i resepsjonen, og ruslet ut i kveldsvarmen på jakt etter litt mat.

Det er en elv som går igjennom byen, og langs denne ligger det mange restauranter. Vi fant en med lokal mat på menyen, og satte oss ned. Denne restauranten husker vi best av alt det som skjedde rundt oss, og ikke så mye fra maten. Men det var artig å se de lokale herrene ordne opp med gjester og flytte på gjester hit og dit for å få plass til noen til. Og så lå den veldig fint til, langs elvebredden med elva på en side, og fine, gamle hus på den andre. Neste dag var vi skikkelige turister i byen, og så det som var å se i gamlebyen. En av de store kirkene var ikke lenger kirke, men et galleri og var helt hvitmalt inni. Her tok vi en heis opp i tårnet og fikk se skikkelig langt utover! For her er det flatt og vi så byen, skog og nye byer. Etter å ha ledd litt av puppenteaterplakater, som reklamerer for dukketeater, fikk jentene viljen sin og vi gikk på salg i en klesbutikk. Det ble handlet, masse! Knut døde av kjedsomhet opptil flere ganger, og han er ganske tålmodig med slikt til vanlig. Så ble det lunsj på Junges bakeri på rådhusplassen, et sted som kan anbefales – enkelt og greit, og god mat og godt utvalg. Bilen sto like hel i gaten der den ble parkert kvelden før, rett bak hotellet. Så her trenger man ikke bruke ekstra euro på hotellparkering.

Rare folk i Lubeck

Hannover

På vei nordover mot Lubeck stoppet vi i Hannover, som er litt større enn Oslo. Vi stoppet i gamlebyen ved Altes Rathaus. Vi tenkte det var noe fint å se på her, men det meste ble bombet vekk under andre verdenskrig. Defor var det mest nyere bygninger å se, stort sett kjedelige kjøpesentre. Vi var innom en tysk musikkforretning – der var det utrolig mange instrumenter! Vi gikk rundt i sentrum, spiste is på Møvenpickrestauranten og ruslet så til Neues Rathaus som ligger ved en innsjø i en park.

Det var litt av et rådhus – et av Europas flotteste? På veien videre gikk vi innom museet ved siden av rådhuset, Museum August Kestner, her var det en utstilling om mat som var ganske morsom. Her fikk vi lukte på diverse dufter og gjette hva det var. I etasjen over var det en mer vanlig utstilling med oldtidssaker fra Egypt og fremover. Jentene synes de avkappede mumiehendene var det ekleste – der kunne vi så både negler og litt av skjelettet ved håndleddet. I tillegg så vi en utstilling om designprodukter som var artig. Men det var på tide å forlate de 35 varmegradene og komme seg nordover.

Duftprøver

Maud har funnet sin overmunn

Møbelstil fra 1920. Hvem hadde gjettet det?

Nordover til ukjent sted, Korbach

Fra Heidelberg hadde vi ikke et bestemt mål, annet enn at det er på vei hjemover. Vi kjørte litt «grønne veier», som er finere enn motorveien og så på landsbygda i Tyskland. Da vi kom til Korbach stoppet vi og spurte oss frem til ledig rom. Gasthof zur Waage hadde plass til oss, det er et enkelt sted som fremdeles liker 90-tallets estetikk. Her fikk barna eget rom og kan regjere TV’en uten mas, selv om 14 tommers tjukkskjerm ikke falt helt i smak. Etter å ha innlosjert oss på rommene, setter vi avgårde for å utforske byen.

Det er en gammel del og et nyere sentrum ved siden av, med en gammel bymur som er delvis bevart. Det er mange fine gamle hus og gater som er koselige å gå i, og det virker ikke som det er noen andre turister her. Det er vel fordi det ikke er en spesiell borg eller noe annet spesielt å se, bare en koselig tysk landsby. Men vi nordboere synes jo skjeve middelalderhus og bindingsverkshus er fint, vi da. Selv om mellomeuropeere flest sikkert synes at det er en hverdagslig ting. Vi prøver forskjellig slags is i varmen og sitter på fortauskafeen sammen med de andre som bor her. Vi voksne bestilte eiskaffee, og trodde vi skulle få iskaffe omtrent som hjemme. Men, neida! Høyt glass med kaffe, to kuler is, sjokoladesaus og krem på toppen. Skadavelikkeståpådet! Og vi som allerede hadde spist en is litt tidligere… Tror vi trenger litt trim utover høsten, for på denne turen har det blitt mye god mat! Vi spiste middag på Goldflair am Rathaus, som ligger like ved vårt hotell. Her fikk vi gullgravergryte, pirattallerken og en lammerett. Store porsjoner med nydelig mat! Her fant vi litt informasjon om byen, og i følge denne var faktisk byen en Hansaby i sin tid!  Og – byen er kjent for gullgruver. Tre gamle karer spilte kort i et hjørne og koste seg. Etterpå gikk vi en omvei og så litt mer av denne hyggelige byen i sval sommervarme.

Frokosten var også litt morsom her, det var plassert en stor haug med porsjonspakker med pålegg på bordet, og når vi kom fikk vi servert varm kakao og te. Frokostsalen passer inn i nittitallsstilen som rommet vårt også har. Knut fikk seg en morgentur til minibanken, for her tar de nemlig ikke kredittkort.

Heidelberg, en romantisk by

Vi bodde på Qube hotell, som ligger 10 minutters gange fra gamlebyen. Det går trikk og buss dit for en euro p.p. Hotellet var kjempefint og nyoppusset, med restaurant på taket og i første etasje. De har helt grei mat, med litt høye priser og veldig treg servering. Det er lurt å parkere i hotellgarasjen, for gateparkering var ikke lov. Det er bare for beboere med p-kort i vinduet. Vi gikk bort til gamlebyen og så oss om før vi gikk opp til slottet som ligger i åssiden. På veien ned igjen gikk vi i gater som slynget seg nedover, og her er det mange fine hus! Man kan ta bilder konstant hele veien.

VARM!

Litt vollgrav igjen

Det går en slags taubane slik som Fløybanen opp, men den hadde sluttet å gå da vi kom. Det kunne ha vært lurt å ta denne… Turen ble preget av varmen, det var godt over 30 grader og vindstille, så det ble litt slitne barn på veien hjem, da hjalp det veldig med buss det lengste strekket tilbake til hotellet. På rommet hadde vi fjernkontroll til lyset, der vi kunne skifte farger og styrke. Det ble flittig prøvd ut frem til leggetid. Neste morgen spiste vi frokost på bakeriet tvers over gaten for hotellet. Over 50 euro skulle hotellet ha for frokost for oss fire, og det syntes vi ble for drøyt. På bakeriet fikk vi kjempegod frokost med god drikke for under 20 euro. For ikke å snakke om at vi fikk pratet med en veldig hyggelig baker.
Dette er en fin by, som sikkert er mer romantisk uten varme og slitne barn, men det spørs om vi kommer tilbake alene. Det er så mange andre fine steder å besøke.

Freiburg er flott

På veien nordover stoppet vi i Freiburg for brunsj. Dette var en stor overraskelse, det er en kjempefin by! Her har de bekker i gatene, som renner i egne gateløp. Så når det blir så varmt som nå (ca 33 grader), så kan man gå å kjøle seg ned der. Her er trange smug og gamle koselige hus, trikkene er rene museumsgjenstander, men de har også moderne kollektivting. Kanskje det var søndagsutstyret de hadde i bruk da vi var der. Vi fant en restaurant med frokostmeny og spiste oss gode og mette. Mye forskjellig godt brød og croissanter med diverse pålegg og jus. Hit kan vi godt dra tilbake!

Lausanne og Egerkingen

Vi satte avgårde etter å ha pakket oss ut av leiligheten, og kjørte over fjellene til Sveits og svingte oss nedover til byen Martigny. Her var det MYE vindruer og det fortsatte vi å kjøre ved siden av hele veien. Ikke visste vi at de produserte så mye druer og antagelig vin i Sveits. Det så jo ut som at det var mer vindruer her enn i Frankrike. Senere har vi funnet ut at det er vin de lager, og at den er god. De drikker den bare selv... Vi stoppet i Lausanne noen timer for å kikke oss rundt og spise litt. GPS’en foreslo et parkeringshus for oss, og det viste seg å være et fem-stjernes spahotell. Der sto det en rosa Rolls-Royce og andre biler man sjelden ser i Norge. Så det passet fint for vår Toyota med så fine naboer.

Byen var en mye større by enn vi trodde, men vi holdt oss i det som så ut som gamlebyen. Det var bakkete der, det gikk opp og ned, ganske bratt til å være i en by. Vi gikk litt rundt og så på katedralen og det hyggelige området rundt. Etter litt mer gåing fant vi Creperie la Chandeleur der vi spiste veldige gode crepes og fikk skikkelig gode milk shakes. Det er tydeligvis grønnsaksmarked på lørdager, for det var mange boder i gatene der man kunne kjøpe og smake forskjellige grønnsaker, og litt andre ting sånn som ost.

Vi kjørte videre mot landsbyen Egerkingen der Mövenpick hotell ligger. Det viste seg å være et ganske stort hotell, med konferansefasiliteter og flere restauranter. Vi ble oppgradert og fikk et KJEMPEstort rom, med egen kaffemaskin og TV i hvert rom. Det var veldig varmt ute og litt slitne barn krevde hvile på rommet. Da ble det greit med litt TV-titting og vi fant ut at engelske ITV har kanaler vi gjerne kunne hatt hjemme. Vi fikk sett litt Mamma Mia og litt Harry Potter og kjendiser som ble kledd ut som sangstjerner og måtte synge som dem. Programmet kunne hete «Skal vi synge?» Utenfor hotellet hilste vi på noen geiter og så spiste vi middag utendørs i varmen. Det var rundt 30 grader der, men det hjalp på utover kvelden. God sveitsisk mat, og Tyra fikk smaken på wienerschnitzel. Til dessert var det naturligvis is.

Ny alpetur med mer blomster og mindre slit

Dette var vår siste, hele dag i Argentiere. Så her skulle vi ut på tur! Selv om yr.no meldte om noe variabel værmelding. Men det så ut til at de skyene som vi så holdt seg oppe på rundt 4000 moh, så da kunne vi gå tur i 2000 moh. Kjedelig om skyene seg ned til oss, men det så greit ut.Vi kjørte til Les Praz, som er halvveis til Chamonix, og tok gondolen opp til ca 2000 moh. Der så vi en fin sti som gikk bortover fjellsiden. Vi gikk avgårde, og det var en kjempefin vei å gå. Vi gikk østover, i retning mot Argentiere/Sveits. Etter en liten stund kom vi til et skilt der det sto at vi gikk inn i en nasjonalpark som het «Aguille de rouge». Jeg vet ikke hva navnet kom av, men det kan være av at fjellsidene rundt oss var helt dekket av Rhododendron som blomstret. Det var kjempefint! Mange andre fine blomster også, så for eksempel noen orkideer. Og mye tiriltunge – de er like fine som de er hjemme. Men i alpene har de en rosa-lilla variant i tillegg. Og så var det ganske sikkert noen dyr i nærheten, for innimellom luktet det veldig dyr. Så litt dyrebæsj av og til, men det var ingen dyr å se. Utenom masse forskjellige sommerfugler da.

I dag spiste vi på den «norske» restauranten igjen. Inne denne gangen, siden det hadde begynt å småregne litt på ettermiddagen. Inne var det hyggelig – litt blanding av alpepreg med plankevegger og monoski og diverse på vegger og tak, og hvite «skandinaviske» stoler med kryss i ryggen. Og to norske flagg hengende over baren. Uvant å kunne bestille og snakke med servitøren på norsk. Litt deilig og avslappende. Ellers har det jo gått på stotrende og elendig fransk fra vår side – å finne noen som snakker engelsk kan man ikke regne med. Men – maten var nydelig denne gangen også! Jentene spiste pasta, Kari spiste omelett og Knut en uvant pizza med både chevre, ananas og honning. Og så ble det dessert i dag også. Mette og fornøyde gikk vi tilbake til leiligheten, og tok siste runde med tress og stripe der (kortspill).

Fjelltur i alpene og Chamonix

Knut kjøpte brød og croissanter hos den lokale bakeren som vi koste oss med før vi tok på oss turklær og gikk til heisen rett bortiher. Vi tok den opp til Lognan på nesten 2000 moh. Her gikk vi bort-/oppover en sti til en annen isbre som også har minsket fryktelig fort. Mens vi så på den falt det av et stort stykke som smalt nedover i dalen. Tyra var ikke helt fornøyd med å gå over bekkene som var litt for brede til bare å hoppe over, men vi kom oss over alle sammen. Kari har en velutviklet høydeskrekk som fikk kjørt seg litt langs stier som gikk langs bratte kanter. Det ble litt hyling på mann og barn for å holde dem på (VELDIG) trygg avstand fra kanten.

Vi fant en cafe langt oppi fjellsiden som vi stoppet på, og der spiste vi hjemmelaget rabarbrapai og smuldrepai med skogsbær som var helt nydelige! Her pleide det å være en fin utsikt til breen, men den har trukket seg så langt opp i dalen nå at vi bare kunne skimte den. Herfra gikk vi en koselig sti nedover, som endte opp i en slalåmbakke som vi fortsatte ned. Denne var litt for bratt for oss, kombinasjonen av  løs grus og svart løype og nesten 30 varmegrader gjorde det mer til et slit å komme seg ned. Men etter noen timer var vi endelig nede, uten fall og skader. Det var en lettet gjeng som gikk på gele-ben helt hjem og Knut hoppet i dusjen for en liten forfriskning. Stort var sjokket da vi fant ut at varmtvannet var borte, og forfriskningen ble vel stor. Det hørtes ikke mye mandig ut da bre-vannet sto ut av dusjen. Men det var deilig etterpå… Knut lekte detektiv i skuffer og skap og fant til slutt info om hvem som kunne hjelpe oss med varmtvannet, og fikk sendt en epost med ønske om hjelp. Neste morgen fikk vi en telefon med løfte om at dette skulle bli fikset i løpet av dagen, og det ble det! Kari vant tress-og-stripe-kortspillet overlegent på kvelden før vi vaklet i seng.

Vi er slitne i dag. Vi sov lenger enn vanlig, og etter en god frokost så rusler vi ned i bilen og drar for å se på Chamonix lengre ned i dalen. Vi parkerer i et P-hus i sentrum og rusler litt på måfå rundt og ser oss om. Det er ikke så stort, og vi får raskt oversikten. Det er ikke så mye spesielt å se på her, men en del shopping er det og jentene kjøper seg noen suvenirer. Vi finner oss en hattebutikk, og der kjøper alle seg hver sin fine hatt. Så blir det tid til en is og mens vi sitter og spiser is kommer det et raftingfølge forbi på elven ved siden av. Elva heter forresten L’Arve. Eller bare Arve, som vi kalte den, så klart. Etterpå kjører vi til Argentiere og kjøper gode utesko til Tyra, og det er så billig at Kari også vil ha. Men det får bli en annen gang. Knut lager middag og det blir god tid til kortspill og kos utover kvelden.