Mont Blanc er høyt

Vi laget frokost av det vi handlet dagen før, og kjørte ned til Chamonix og fant taubanen som skulle ta oss til toppen (nesten) av Mont Blanc. Her kjøpte vi et multipass, som ga oss adgang til alle heiser og gondoler og slikt i en dag. Man kan velge flere dager, men da begynner det å bli mye penger. 154 euro for fire stykker er en del, men vi fikk valuta for pengene. Vi fant oss en kø som gikk til gondolen, men den gikk kjapt unna, og etter noen minutter så var vi klare til å entre en glassboks som skulle løfte oss opp til 2317 moh fra ca 1100. Og det på 8 minutter! Det er anbefalt å ha tyggegummi eller noe annet i munnen, for her kommer dottene i ørene fort! På Plan d’Aiguille bytter man gondol for å komme helt opp til Aiguille du Midi som er på 3842 moh. Man kan ta en pause her til å gå litt rundt, skifte til varmere klær, bli vant til høyden eller bare kose med de to eslene som rusler rundt til glede for alle dyrekjære.

Etter å ha skiftet tok vi neste gondol opp. Man starter litt forsiktig med litt bortoverkjøring, før det går rett opp langs fjellveggen. Denne banen går også VELDIG fort så her er det bare å tygge og svelge! Kari ble litt pratsom for å dekke over redselen, men barna synes dette var gøy! Vel opp ble Knut sliten og litt svimmel, og tok et minutt på en benk før vi gikk til heisen som skulle ta oss opp de siste 70 meterne opp i tårnet. Her oppe var det knall utsikt og vi så til Italia og Sveits. Vi gikk rundt og tok mange bilder, og kledde på oss for her var det bare to grader. Selve toppen av Mont Blanc lå rett ved, og det så lett ut å gå opp de siste tusen meterne… Det var flere som hadde med klatreutstyr og de gikk avgårde på isen, det var en camp litt lenger ned med flere telt og slikt. Vi gikk ned til platået nedenfor selve tårnet, her var det restaurant og cafe og mye uteplass hvor man kunne slappe av og nyte utsikten. Det var nok litt kaldt for de som valgte å dra opp i shorts og tskjorte. Vi kjøpte crepes og koste oss i solen før vi tok gondolen ned igjen.

Mont Blanc der oppe, ser ikke SÅ langt borte ut?

Etter å ha tatt på klær for 28 grader igjen, kjørte vi litt lenger og fant en jernbanestasjon. Dette toget skulle ta oss opp til Montenvers og Mer de Glace. Siden vi hadde slått til på multipass var det bare å hoppe på og kjøre de 871 meterne oppover, det tok ca 20 minutter. Det er et koselig lite skrangletog som kjører like bratt oppover som tømmerrenna. Utenfra ligner det litt på de gamle, røde t-banevognene i Oslo. Toget bruker ikke bare vanlige skinner, men også «tannhjulskinner» i midten – sånn som en del berg- og-dalbaner har. Sikkert fordi banen er alt for bratt for vanlige tog. Vel oppe på Montenvers tok vi en gondol nedover igjen til isbreen. Men denne breen har smeltet så mye de siste årene så man må klatre 432 trinn videre nedover og til siden for å komme ned. Det er skikkelig skummelt å se hvor fort breen har smeltet de siste årene!!! Nivået breen var på før er merket av på veien ned – det var langt mellom årstallene de siste årene. Vel nede så kunne vi gå inn i breen! De har laget en hule med iskunst inni. Veldig spennende for alle sammen. Kari var en smule redd for at breen skulle kalve, selv om det mest rant vann ved inngangen. Så var det bare å gå opp igjen de 400+ trinnene og bort til gondolen. Vi fikk en is i premie på cafeen på toppen. 

Etter å ha kommet oss hjem igjen og hvilt litt gikk vi på byen i Argentiere og stoppet på den første pizzarestauranten vi kom til. Her datt vi ned på det siste ledige bordet og fikk bestilt pizza. Plutselig kom servitøren bort å spurte på norsk om vi var norske! Han var halvt norsk selv og foreldrene jobbet også i restauranten – mamman var norsk, og så ut som en variant av Synnøve Solbakken. Vi spiste god vedovnsstekt pizza og koste oss lenge der. Så begynte det å regne veldig så da satt vi der ekstra lenge for å vente til det ga seg. Det gjorde det ikke så vi løp hjem og ble ganske våte. Visstnok det sjette året på rad at det hadde regnet på nasjonaldagen.  For dette var 14. juli, Frankrikes nasjonaldag (Bastille-dagen), så på kvelden var det fyrverkeri. Da satt vi hjemme i leiligheten og spilte kort.

Broer mellom toppene, de gynget ikke...

Italia til høyre, pent hele veien rundt