Nordover til ukjent sted, Korbach

Fra Heidelberg hadde vi ikke et bestemt mål, annet enn at det er på vei hjemover. Vi kjørte litt «grønne veier», som er finere enn motorveien og så på landsbygda i Tyskland. Da vi kom til Korbach stoppet vi og spurte oss frem til ledig rom. Gasthof zur Waage hadde plass til oss, det er et enkelt sted som fremdeles liker 90-tallets estetikk. Her fikk barna eget rom og kan regjere TV’en uten mas, selv om 14 tommers tjukkskjerm ikke falt helt i smak. Etter å ha innlosjert oss på rommene, setter vi avgårde for å utforske byen.

Det er en gammel del og et nyere sentrum ved siden av, med en gammel bymur som er delvis bevart. Det er mange fine gamle hus og gater som er koselige å gå i, og det virker ikke som det er noen andre turister her. Det er vel fordi det ikke er en spesiell borg eller noe annet spesielt å se, bare en koselig tysk landsby. Men vi nordboere synes jo skjeve middelalderhus og bindingsverkshus er fint, vi da. Selv om mellomeuropeere flest sikkert synes at det er en hverdagslig ting. Vi prøver forskjellig slags is i varmen og sitter på fortauskafeen sammen med de andre som bor her. Vi voksne bestilte eiskaffee, og trodde vi skulle få iskaffe omtrent som hjemme. Men, neida! Høyt glass med kaffe, to kuler is, sjokoladesaus og krem på toppen. Skadavelikkeståpådet! Og vi som allerede hadde spist en is litt tidligere… Tror vi trenger litt trim utover høsten, for på denne turen har det blitt mye god mat! Vi spiste middag på Goldflair am Rathaus, som ligger like ved vårt hotell. Her fikk vi gullgravergryte, pirattallerken og en lammerett. Store porsjoner med nydelig mat! Her fant vi litt informasjon om byen, og i følge denne var faktisk byen en Hansaby i sin tid!  Og – byen er kjent for gullgruver. Tre gamle karer spilte kort i et hjørne og koste seg. Etterpå gikk vi en omvei og så litt mer av denne hyggelige byen i sval sommervarme.

Frokosten var også litt morsom her, det var plassert en stor haug med porsjonspakker med pålegg på bordet, og når vi kom fikk vi servert varm kakao og te. Frokostsalen passer inn i nittitallsstilen som rommet vårt også har. Knut fikk seg en morgentur til minibanken, for her tar de nemlig ikke kredittkort.