Innlandstur på jakt etter filmperlene fra Sicilia

Vi setter ut på jakt etter filmsettene til filmperlene vi har varmet opp med, så byene Corleone, Savoca og Palazzo Adriano er dagens mål. På kartet er det bare en snartur borti her, men vi har da kjørt litt rundt her nå til å vite bedre. Trodde vi.

Det skal ta ca en time å kjøre til Corleone fra Castellammare del Golfo, men da vi er et kvarter unna er veien stengt på grunn av ras. Vi prøver litt oppover dalsiden på jakt etter en omvei men gir opp da veien bare forsvinner foran oss.

Vi lar TomTom bestemme og ser at vi har nye halvannen time foran oss før vi kommer frem. Vi bestiger fjell og daler og veien blir smalere og smalere. Så dukker et nytt skilt opp og mens Kari slår opp i parløren begynner veien og bølge seg. Frana betyr altså ras, eller utglidning, som passer bra på det som har skjedd med veien her. Vi tar en liten gåtur fremover og ser at det blir greit igjen hundre meter lenger fremme, så vi humper over dette stykket og prøver oss videre oppover. Men nå blir veien så smal og utrast at det er vanskelig å få snudd bilen, så vi fortsetter opp på fjellet og ned igjen. Etter en stund stikker det ut et 8-10 meter langt metallstykke 90 grader ut av veien, i det vi passerer ser vi at det er autovernet som stikker ut. Det skaper en litt presset stemning i passasjersetet men vi skynder oss forbi her også og gynger videre. Det går ikke fort lenger nå er det bare en bilbredde som man må balansere på og prøve å unngå de verste hullene. Etter en times tid føles det som kommer vi til en solcellefarm og her blir veien merkbart bedre igjen. Så nå kan vi kjøre vanlig videre, men stopper ikke i Corleone allikevel, for klokken er over fire allerede. Vi jakter på Cinema Paradiso-byen.

Piazzaen i Palazzo Adriano

Palazzo Adriano er en bitteliten by i midten av ikkeno. Her er det bare svingete vei og grønne åser, ganske så vakkert egentlig. Vi parkerer på torget der alt vi leter etter ligger. Vi finner oss en is som vi spiser mens vi rusler rundt byen, og kommer frem til at vi har gått gjennom hele byen før isen er ferdig.

Tilbake på torget ser vi at det er vi som er dagens underholdning, vi blir nøye iaktatt fra alle kanter. Og vi skiller oss ut, med fargerike jakker som vi har. Her skal man tydeligvis gå i svart... Og ikke snakker de italiensk her heller. Vi forstår ikke noe men med fingerspråk kommer man langt, og vi får handlet litt mat og fyllt bensin. Eller? 

Den koselige herren som fylte drivstoffet var en luring, for det viste seg at han ikke fylte noen ting på tanken. Så nå har vi altså blitt landeveisranet av en olding med rumpetaske. Vi lar det bli en god historie og fyller selv på neste stasjon.

Vi suser hjem igjen og tar en liten hvil før det er middagstid, men på vei ut ramler vi rett inn i en prosesjon utenfor døren vår. Det er noe påskegreier som tar noen minutter å se passere, der byens innbyggere går og synger og messer som i en gudstjeneste, bare utendørs og på rekke og rad.

Så blir det pizza hos La Timpa igjen og en is på veien hjem. Vi slår følge med to utehunder som skal samme vei, og de loser oss trygt hjem helt til døren.