Ut på tur aldri sur

Vi startet dagen med å handle inn til frokost i butikken rett nedenfor leiligheten, her kjøpte vi brød, en fantastisk god skinke og en ost vi ikke aner hva heter.

Siden yr.no sier det er overskyet og litt kjølig bestemmer vi oss for å gå en tur i naturreservatet Lo Zingaro ved landsbyen Scopello. Vi kjører avgårde dit på et kvarters tid, og bilen holder seg hel helt frem.

Ved billettluken får vi et kart og et tidsestimat på strekningene fremover. Så er det bare å gå. Her lukter det nydelig av blomstring og vår, alt er grønt og pent og stiene er passe bratte. Vi går frem til første hyttemuaeum som det er flere av utover her. Her blir vi shanghaiet av en ivrig italiener som bestemmer are vi skal få en leksjon i fauna og flora for området. På italiensk. Eller siciliansk kanskje. For det er ikke lett å henge med for oss hvertfall. Så må vi se på at de fletter kurver og andre fletteting før vi kommer oss unna og videre på turen vår. Etter en times vandring kommer vi frem til Cala Dina som er en steinstrand med klipper og grotter. Her spiser vi nisten vår og ligger i solen og koser oss. Barna leker i vannkanten men tar ikke sjansen på hverken vassing eller bading.

Hjemturen tar 40 minutter, nokså nøyaktig halve tiden det tok å gå andre veien. Med lovnad om is hjemme går alt så mye lettere! Is blir det, vi prøver nærmeste issted rett rundt hjørnet, her har de bare seks smaker, men de smaker jo godt. God espresso har de og.

Hjemme igjen skal det dusjes, men uten varmtvann blir det kun en kjapp en. Håper det blir bedre i morgen.

Hvor skal vi spise middag? Vi går ut på jakt etter et egnet sted, og finner oss et sted som nesten er fullt, La Timpa. Vi får så vidt plass på et bord og så er restauranten full. Servitøren løper rundt så svetten spruter, og etterhvert får vi mat også. Pizzaen her er veldig god! Selv om sjømat er deres spesialitet, vi ser andre få hel blekksprut og hele fisker servert. Servitøren tøyser og tuller med alle og skaper god stemning og fornøyde gjester selv om man må vente litt på maten. Vi spiser Cannoli til dessert, som er en siciliansk spesialitet. Etterpå er vi så mette at vi ikke orker en espresso engang. Det er bare så vidt vi klarer å komme oss hjem i seng før vi sover.